Vil løse statens pengeknipe uten skattehopp

– Fullt løsbart, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum om statens kraftige utgiftsvekst.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) legger frem Perspektivmeldingen. Statens utgifter ventes å øke betraktelig mer enn inntektene frem mot 2060, men Vedum tror det kan løses uten høyere skatter eller kutt i velferden. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Frem mot 2060 vil statens utgifter hvert år vokse med 7 milliarder kroner mer enn inntektene, anslår Finansdepartementet.

Det kom frem da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la frem Perspektivmeldingen fredag.

Hvis det ikke tas nye grep, vil statens utgifter frem mot 2060 til sammen øke med rundt 250 milliarder mer enn inntektene, ut fra forutsetningene i meldingen.

Norge ligger også an til å mangle arbeidskraft i tiårene fremover. Andelen eldre øker, olje- og gassproduksjonen vil avta, og veksten i Oljefondet og oljepengebruken vil dempes.

Vedum tror imidlertid at Norge kan klare seg uten både kutt i velferd og økte skatter, bare han lykkes med å få flere i arbeid.

– Hvor dramatisk er disse langsiktige utfordringene der vi vil mangle 7 milliarder mer for hvert år fremover?

– Det er fullt løsbart, sier Vedum til E24.

– Det som er hovedutfordringen er arbeidskraftsutfordringen. Vi løser også finansieringsutfordringen i veldig stor grad hvis vi klarer å mobilisere arbeidskraft og løse en del oppgaver smartere, sier Vedum.

Avviser skatteøkninger

– Man kan jo tenke at den eneste måten å løse dette på er å sette opp skattene eller redusere velferden?

– Altså, regjeringen planlegger ikke ut fra å sette opp skattene. Og så må vi alltid være kritiske til offentlig pengebruk og se om man kan bruke pengene på en bedre måte. Men klare det, det skal vi, sier Vedum.

– Også uten å øke skattene?

– Ja. Det er hele målsettingen, sier statsråden.

– Det som er den første store utfordringen vi må løfte er å få folk ut i jobb, og arbeidslinjen. For det er dyrt når folk er i en mottagerrolle. Det er dårlig for den enkelte, og vi trenger arbeidskraften.

Finansdepartementet anslår at grep for å mobilisere arbeidskraft og jobbe smartere kan øke sysselsettingen og redusere statens finansieringsgap frem mot 2060. Foto: Finansministerens presentasjon av Perspektivmeldingen

– Skal være ansvarlige

– Så vi skal ikke være bekymret, selv om utgiftene øker med syv milliarder mer enn inntektene hvert år?

– Vi skal være ansvarlige. Vi skal være kritiske til enhver offentlig pengebruk. Det blir flere eldre, heldigvis. Og det må vi planlegge for. Da trenger vi flere i arbeid. Og får vi flere i arbeid, får vi også en mindre investeringsutfordring, for da får vi også inntekter, sier Vedum.

Årets perspektivmelding er den sjette i rekken, og gir anslag på statlige finanser frem til 2060.

Meldingen legger blant annet til grunn at skatte- og avgiftssystemet ikke endres, og at standarden i helsevesenet bedres noe over tid. Den legger også til grunn at Oljefondet fortsetter å vokse jevnt og trutt de neste 36 årene.

– Må være målrettet

Finansministeren håper også at statsfinansene får drahjelp av teknologiske fremskritt, og peker på at både innbyggerne og det offentlige er gode på å ta i bruk ny teknologi.

– Du må rulle ut store ressurser for å få dette til, og hvis du ikke lykkes så overlater du en stor skatteregning til neste generasjon?

– Altså, da får vi en helt annen utfordring. Men jeg mener at dette er fullt løsbart, sier Vedum.

– Du må ta store grep, i så fall?

– Ja, vi må være veldig målrettet. Og jeg syns det er et stort grep hvis vi greier å få 150.000 flere i jobb innen 2030. Vi må ha den type mål og visjoner, sier finansministeren.

Ved å mobilisere arbeidskraft og ta i bruk smartere løsninger kan man til sammen frigjøre rundt 200.000 sysselsatte til viktige oppgaver, ifølge Vedum.

«Flere kommuner og næringer har allerede betydelige utfordringer med å rekruttere kompetent arbeidskraft, og utfordringene er særlig stor i distriktene», skriver regjeringen i Perspektivmeldingen 2024.

«Knapphet på kompetent arbeidskraft ventes å bli vesentlig større fremover, i lys av at befolkningen eldes og behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke», skriver den.

Regjeringen setter seg som mål å øke andelen sysselsatte i aldersgruppen 20–64 år fra 80,5 prosent i 2023 til 82 prosent i 2030 og 83 prosent i 2035.

Roser norsk kjøpekraft

Finansministeren mener Norge er bedre rustet enn naboland som Sverige og Finland til å takle fremtidens finansielle situasjon. Men da må man ikke bruke opp Oljefondet på andre gode formål, mener han.

– Det skal handle om å trygge Norge og velferdssamfunnet i kommende generasjoner. Den ideen som en del partier har nå om at du bare kan gi vekk hele fondet, det er jeg grunnleggende uenig i, sier Vedum.

Mange eksperter mener at Norge over tid vil bli mer som andre land, etter mange år med svært god økonomi blant annet som følge av solide olje- og gassinntekter. Det siste tiåret har også den norske kronen svekket seg mye mot handelspartnernes valutaer.

– Betyr dette at Norges gullalder er over?

– Nei. Hvis du sammenligner kjøpekraften til en norsk sykepleier, lærer, journalist eller sjåfør, og ser på kjøpekraften til en svensk eller finsk sykepleier, lærer, journalist eller sjåfør, så er det en helt annen kjøpekraft for folk i Norge, og et helt annet grunnlag for reallønnsvekst enn i nabolandene, sier Vedum.

– Når det gjelder valuta, så har Sverige hatt veldig lik utvikling. En annen valuta som vi ofte sammenligner oss med, newzealandske dollar fordi det er et ganske likt land, har også vært veldig lik.

– Så det er ikke en særnorsk greie, dette?

– Du ser i hvert fall at det er veldig likt. Du ser mange spekulasjoner rundt dette, men om du løfter blikket litt og ser på små valutaer rundt om i hele verden så er det ganske mange av de samme trekkene som har skjedd nå i en urolig tid, sier finansministeren.