Vil kutte i startprogrammet til flyktninger: – Altfor sjenerøse ytelser

Frps Erlend Wiborg mener introduksjonsprogrammet for flyktninger gjør folk late. Nå vil partiet endre ordningen, og kutte nivået på ytelser raskere.

Erlend Wiborg (Frp) er ferdig med sommerferie, og klar til å fremme nye forslag når Stortinget åpner i høst. Foto: Adrian Nielsen

– Vi bruker enorme summer på introduksjonsprogrammet, samtidig som resultatene er altfor dårlige. Vi mener det er på tide at man skroter hele systemet, og endrer det til hvordan det fungerer i andre land, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp).

Sommeren er på hell, og Frp gjør seg klare til å fremme nye forslag på Stortinget. De starter med kutt i introduksjonsprogrammet for flyktninger.

I statsbudsjettet for 2024 anslår regjeringen at 31,4 milliarder kroner vil gå til mottak, bosetting og integrering av flyktninger. Wiborg mener den summen kan bli betydelig lavere ved å kutte ytelser og tidsbruk i introduksjonsprogrammet.

Inspirasjonen har de hentet fra Danmark, som foreløpig har fått langt flere ukrainske flyktninger i jobb enn Norge. I Danmark var 49 prosent av ukrainske flyktninger i jobb i august 2023. I Norge var andelen 17,5 prosent på samme tidspunkt, og er nå oppe i 25 prosent, ifølge SSB.

Wiborg tror årsaken til forskjellen er todelt:

– I Danmark er utgangspunktet at man prøver å få folk i jobb fra dag én. Og så tror jeg det handler om at vi i Norge gir mye høyere introduksjonsstønad, sier han.

– Altfor sjenerøse

Introduksjonsprogrammet for flyktninger i Norge varer i tre måneder til tre år, alt ettersom hvilke mål som er satt for den såkalte integreringsplanen til hver enkelt person – for eksempel å fullføre utdanning eller komme i jobb.

Mens man er deltager i introduksjonsprogrammet, mottar man stønad på to ganger grunnbeløpet. I dag tilsvarer det rundt 255.000 kroner i året.

Frp foreslår å senke ytelsene til samme nivå som sosialhjelp ligger på, når man har gått seks måneder i introduksjonsprogrammet. Denne satsen ligger i dag på rundt 94.000 kroner i året for enslige.

– Forslaget legger opp til at tiden der du kan motta ganske sjenerøse ytelser over tid, er over. Med dette forslaget får du et halvt år på deg til å lære språket og komme deg ut i jobb. Det er hovedregelen, sier Wiborg.

Erlend Wiborg vil senke satsene for stønad til flyktninger etter seks måneder. Foto: Adrian Nielsen

Selv om Danmark har lyktes bedre med å sysselsette ukrainske flyktninger, er det uklart om modellen med fokus på rask introduksjon til arbeidsmarkedet fungerer best. En studie fra OsloMet gjennomført i 2022 viste at Danmark kom dårligst ut målt i flyktningers varige deltagelse i arbeidslivet samt lønnsnivå over tid, etter Norge og Sverige.

Wiborg mener lengden på dagens introduksjonsprogram gjør deltagerne passive.

– Vi har hatt altfor sjenerøse ytelser, som har gjort at mange er blitt late, sier Wiborg.

– Og det er spesielt mange ukrainere som sier til meg at de er toppmotiverte når de kommer, og så blir de demotivert av å sitte på skolebenken passivt i stedet for at jobb er det som forventes av deg.

– Vil dere ikke risikere enda større forskjeller, hvis flere flyktninger ender på svært lav inntekt?

– Det store klasseskillet er mellom folk i jobb og folk som ikke er i jobb. Hvis dette tiltaket kan sørge for å få flere innvandrere ut i jobb så vil det, mener jeg, redusere skillet, sier Wiborg.

Vil flytte opplæring til helger

Forslaget innebærer også en endring i selve programmet, der bare 3 uker gjøres intensive – med opplæring i språk og samfunn – før resten av programmet gjennomføres på kveldstid og i helger.

Wiborg viser til en rapport fra Institutt for samfunnsforskning, som viser at programmet i starten skaper en «innlåsingseffekt» – altså at innvandrere som deltar i programmet blir forsinket ut i arbeidslivet fordi de bruker tid på opplæring istedenfor å søke jobb.

– Er tanken å skyve mer av kostnadene for opplæring over på næringslivet?

– Nei, jeg mener næringslivet skal se helt bort fra hudfarge, navn og bakgrunn når de ansetter, de skal velge dem de mener er best egnet til enhver tid.

– Det tar vel mer enn tre uker å lære norsk – blir det ikke en ekstra kostnad for næringslivet hvis de skal ta en større rolle i språkopplæring av flyktninger?

– Jeg jobbet på McDonalds for mange år siden, der var det mange som ble ansatt som ikke var veldig gode i norsk, men lærte seg det etter en kort periode. De ble ikke ansatt av godhet, de ble ansatt fordi McDonalds trengte folk, og dette var folk som var flinke. Det finnes jobber hvor du ikke trenger å kunne språket fullt ut når du starter, sier Wiborg.