Verste uke siden mars 2023: S&P ned over 4 prosent

Stemningen surnet på Wall Street etter viktige jobbtall. – Markedet er nervøst, sier sjefstrateg.

I RØDT: Amerikanske børser faller fredag. Foto: ANGELA WEISS / AFP

De tre ledende aksjeindeksene i USA åpnet med oppgang fredag mens investorene fordøyde nye jobbtall. Det tok ikke lang tid før det snudde nedover igjen.

Fallet tiltok ut over handelsdagen. Slik endte det for de store, viktige indeksene på Wall Street:

• Nasdaq falt 2,55 prosent
• S&P 500 endte ned 1,74 prosent
• Dow Jones hadde en nedgang på 1,01 prosent

Det har vært en tung uke på Wall Street. Den brede S&P 500-indeksen er ned 4,25 prosent siden forrige fredag. Fallet gjør denne uken til den dårligste siden mars 2023.

Handelsuken som nå tilbakelegges har kun inneholdt fire handelsdager grunnet avvikling av «labour day» i USA mandag.

De store teknologiselskapene hadde nok en tung dag fredag. Nvidia ramlet 4,09 prosent, mens Apple endte ned 0,70 prosent, Meta falt 3,21 prosent og Alphabet ble sendt ned 4,08 prosent.

– Nervøst

– Markedet er litt nervøst, sier sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Markets til E24.

Han sier at han regnet med at det kunne bli «litt surt» på børsene etter jobbrapporten. Han peker på svakere vekst i sysselsettingen enn ventet og nedjusteringer av veksten i tidligere måneder.

– Jeg tror nok man håpet på en klar bekreftelse på at resesjonsfrykten var overdrevet. Det er ikke noe som tyder på resesjon i rapporten, men rapporten var heller ikke sterk, sier han.

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Markets. Foto: Frode Hansen / VG

Tallene over utviklingen i arbeidsmarkedet i amerikansk økonomi ble kunngjort før børsåpning.

De viser at sysselsettingen steg litt mindre enn ventet, mens arbeidsledigheten falt i tråd med økonomenes forventninger.

• Det ble skapt 142.000 nye jobber utenfor landbruket i USA i august.
• På forhånd var det ventet en oppgang til 165.000 nye jobber i august, ned fra 114.000 måneden før, ifølge Bloombergs undersøkelse blant økonomer.
• I tillegg til jobbveksten, viser rapporten også hvordan det går med arbeidsledigheten. Den falt til 4,2 prosent, som ventet.

Spenning om renten

Tallslippet følges tett i markedet fordi det har betydning for den amerikanske sentralbankens rentebeslutninger.

– Vi tror ikke at dette nødvendigvis betyr dobbelt rentekutt nå i september. Da burde avviket fra konsensus vært enda større. Det ser ut som det kan gå mot et enkeltkutt, sier Karine Alsvik, makroøkonom i Handelsbanken.

Sentralbanken har varslet at tiden er inne for rentekutt etter at rentene har blitt satt kraftig opp de siste årene for å bekjempe galopperende prisvekst.

Blant økonomene og i markedet er det forventet at det første rentekuttet kommer i september. Spenningen har dreid seg om sentralbanken kan klinke til med et rentekutt på 0,5 prosentpoeng, dobbelt så mye som et «normalt» kutt.

Varsler rentekutt

Usikkerheten gjenspeiles i prisene i rentemarkedet. Et renteverktøy fra CME Group, som tar utgangspunkt i markedsrenter, beregnet tidligere på dagen nesten 50–50 sjanse for dobbelt og enkelt rentekutt.

Noen timer etter jobbtallene var styremedlem og medlem av den pengepolitiske komiteen i sentralbanken Federal Reserve, Christopher Waller, på talerstolen.

Ifølge Bloomberg sier Waller at det er viktig for sentralbanken å begynne med rentekutt denne måneden. Styringsrenten i USA er på mellom 5,25 og 5,5 prosent og det neste rentemøtet går av stabelen 17. og 18. september.

Waller sa at han også er åpen for muligheten for et større rentekutt, og vil gå inn for dette hvis det er passende.

Han sier at de nåværende nøkkeltallene i økonomien «krever ikke lenger tålmodighet, den krever handling».

Til tross for hans uttalelser, falt sjansen for dobbelt kutt fra rundt 50 prosent ned til 31 prosent i løpet av kvelden.