Smell for private solceller: – Mye uro

I fjor ble det en nedgang på 80 prosent for solceller på private tak, etter kraftig opptur årene før. Lavere strømpris og kutt i Enova-støtten får noe av skylden.

Illustrasjonsbilde av solceller på tak. Foto: Frank May / NTB

Prissjokket på strøm bidro til en kraftig opptur innen utbyggingen av private solceller i 2022 og 2023, men i fjor ble det et bratt fall.

Enova ga støtte til rundt 2.000 private solcelleanlegg i 2024, ned fra over 10.000 året før. Støttebeløpet falt til 46 millioner, fra 321 millioner året før

Andreas Thorsheim i solcelleinstallatøren Otovo trekker frem flere årsaker.

– Enova reduserte støttesatsen sin fra 2023. Dermed fikk markedet mindre hjelp fra den kanten. Samtidig gikk renten opp slik at folk fikk mindre å rutte med. Og strømprisen gikk noe tilbake fra de vanvittige nivåene i 2021 og 2022, sier han.

– På toppen av dette ligger den store forklaringen, som er strømstøtten. Når staten forsikrer folk mot høye strømpriser blir det vanskelig for private selskaper å selge en forsikring mot høye strømpriser i form av solceller på taket, sier Thorsheim.

Otovo-sjefen sier at fallet i antallet installasjoner i Norge er særegent. I Europa falt solcelleinstallasjonen i snitt med 20 prosent i fjor, med størst fall i land som Belgia og Tyskland, ifølge tall fra LCP Delta som Thorsheim har delt med E24.

Kraftig nedbemanning

Thorsheim sier at det har vært krevende tider for bransjen.

– Installatører som Otovo og Solcellespesialisten har det siste året nedbemannet med flere hundre til sammen, sier han.

– Vi tror det snur nå, med utsikter til lavere rente og kjøpekraftforbedringer blant folk. Mens strømprisen har svinget, har montasjeprisene falt kraftig.

Solcelleanlegg går ifølge Otovo-sjefen til rundt halv pris av det en kunde betalte under strømpriskrisen, etter prisfall på utstyr og montasje.

– Mye uro

I det siste har flere grønne satsinger slitt. Hydrogen- og ammoniakkbransjen har utsatt eller droppet flere store prosjekter, og flere planlagte batterifabrikker er utsatt eller skrinlagt. Solcelleprodusenten Norsun gikk nylig konkurs.

Stortinget har vedtatt et mål om 8 terawattimer (TWh) solkraft i 2030, eller rundt fem prosent av norsk strømproduksjon. SV er blant pådriverne.

– Det har vært mye uro rundt solcellesatsingen, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Han trekker frem Skattedirektoratets utspill om å skattelegge overskuddet fra folks inntekter på salg av solstrøm, Enovas kutt i solcellestøtten, og at flere strømsalgselskaper har gått bort fra muligheten til å «lagre» solstrøm frem til vinteren (såkalt solkonto).

– Det har skapt veldig stor usikkerhet hos folk om hvor lønnsomt og smart dette er, sier han.

– Fortsatt mulig å nå

Tross nedturen for solkraft i 2024 vil ikke Haltbrekken avblåse målet om 8 TWh solkraft innen 2030.

– Jeg mener det er fortsatt mulig å nå. Men da må vi ha en målrettet utrulling.

Han etterlyser en rekke grep for å få til en stabil satsing på solceller.

– Enova kan ikke gå ut og kutte støtten dagen etter at Stortinget har vedtatt en storsatsing på sol. Og vi må finne løsninger som gjør at folk kan lagre solstrøm frem til de trenger den, sier Haltbrekken.

– Vi må gå mer helhetlig til verks, og se på nabolagsutbygginger hvor vi bygger ut område for område slik man har gjort med bredbånd, kombinert med lokale batteribanker og strømstyring.

Norge har også slitt med tidligere mål for fornybar energi. Et statlig mål om 3 TWh vindkraft innen 2010 ble først nådd i 2018.

Thorsheim i Otovo sier at det ikke er noe i veien for å montere flere TWh solceller i året.

– Det går vanvittig fort å montere solenergi. Montasjetiden på private solceller er 1-2 dager, og leveringstiden noen uker. Så det går fint å få fart på et slikt marked hvis man ønsker det, sier han.

– Har vært mindre interesse

Anna Barnwell er markedssjef for bygg og energisystem i Enova. Hun knytter også fallet i antall saker til lavere energipriser, høyere rente, strømstøtteordningen og Enova-støtten. I tillegg nevner hun prisene i markedet.

– Det er et sammensatt bilde, men vi registrerer at det har vært mindre interesse for alle energieffektiviseringsstiltak (inkludert solceller) i 2024 sammenlignet med 2023, sier Barnwell i en kommentar.

Enova mener det er en fordel med et stabilt marked for energi- og klimavennlige løsninger. På spørsmål om de vurderer å øke solcellestøtten igjen, svarer Barnwell:

– Vi vurderer justeringer av alle våre støtteordninger fortløpende.

Otovo-sjefen ber politikerne lage et mandat for Enova som gjør at de kan se mer langsiktig på markedet. Han ønsker seg støtte som trappes ned på en forutsigbar måte over flere år.

– Vi må slutte å finregne på hver eneste kilowattime, og se mer helhetlig på kraftsystemet som en portefølje. Vi må se på hvor vi raskt kan bygge ut mer kraft, og trenger flere ulike kraftformer selv om noen av dem kanskje blir dyre, som kjernekraft, sier Thorsheim.