Kabelkutt kan koste Norge dyrt

Foto: NSL

Å kutte strømkabler til utlandet vil være å sage over standbeinet for norsk kraftberedskap.

Dette er en kronikk

I 64 år har strømkabler til utlandet vært en del av Norges forsikring om at selv med knusktørt vær der vannmagasinene går tomme, så vil vi fortsatt ikke gå tomme for strøm.

Å kutte disse vil være å sage over standbeinet for norsk kraftberedskap. Og på NHOs årskonferanse denne uken sa Jonas Gahr Støre selv at det aller viktigste vi kan gjøre i den turbulente tiden vi er i, er å ta vare på forholdet vårt til Europa.

Derfor ble jeg overrasket da Arbeiderpartiet like før jul annonserte at de ville kopiere Senterpartiets politikk og bli en del av kabelkutterne. Hvis dette blir politikken Støre skal gå til valg på, er jeg redd historiebøkene vil skrive at det var denne beslutningen som markerte slutten på Arbeiderpartiet som en ansvarlig, kunnskapsbasert og solidarisk partibauta i norsk politikk.

Det blir et tap for partipolitikken i Norge.

Utenlandskablene kan gjøre strømmen dyr. Det er et problem, og i Norge skal ingen måtte gå rundt og være redd for at de ikke får råd til å varme opp huset sitt. Derfor trenger vi både energieffektivisering og kompenserende ordninger som gir folk trygghet for at strømregningen ikke kan bli større enn bankkontoen.

Vi trenger også å bygge ut mer kraft og vi trenger likere priser mellom nord og sør.

Men jeg vil slå fast én gang for alle: kabelkutting vil skape et enda mer alvorlig problem enn strøm som er dyr – vi kan nemlig stå helt uten strøm.

Rapport etter rapport som regjeringen har mottatt de siste årene sier nemlig det samme: "Mellomlandsforbindelser er en viktig del av forsyningssikkerheten for elektrisk kraft" (Totalberedskapskommisjonen s. 216).

Dette er fordi at også vannkraften vår kommer med sårbarheter.

Den fremste blant dem er tørke og såkalt tørrår. Tørrår skjer ikke ofte, men de skjer jevnlig. Siden 1958 har Norge hatt åtte tørrår. Hvis vi attpåtil får flere tørrår på rad, er det en reell fare for at vannmagasinene våre rett og slett tørker ut og derfor ikke kan gi oss noe strøm. Hvis vi gjør som Arbeiderpartiets programkomité vil og kutter utenlandskabler, vil vi faktisk ikke ha mulighet til å kjøpe strøm fra andre land i denne situasjonen heller. Jeg tørr nesten ikke se for meg konsekvensene av en slik politikk.

Arbeiderpartiets forslag kommer samtidig som hele Europa sliter med sterkt svingende energipriser.

Når de andre energiministerne i Europa møtes i Brussel, diskuterer de med stort alvor tiltak for å bedre kraftutvekslingen mellom land.

En norsk beslutning om å kutte kraftforbindelser vil ikke bli tatt godt imot. Når jeg mener at dette er et problem, så er ikke det fordi at utlandet har noen naturlig rett på Norges kraft. Men det er et problem fordi det er helt feil å, bokstavelig talt, kutte bånd til venner og allierte i en tid der vi nesten kan kjenne at det skaker i grunnen vi står på. Russland gjennomfører en brutal og gammeldags angrepskrig på kontinentet vårt støttet av Kina, Trumps kommende presidentgjerning skaper grunnleggende usikkerhet og vi vet ikke om Europa gir oss vaksiner når neste pandemi kommer.

Når verden er så farlig trenger et land som Norge å stå sammen og bygge tettere bånd til vennene våre. Ikke kutte dem.

En viktig verdi for meg er å bygge lag og å søke sammen med andre når vi skal løse store oppgaver. Vi står ikke sterkere alene. For å bruke et eksempel fra dagliglivet: staten har bedt alle nordmenn om å skaffe seg en beredskapsvenn. Og i strømpolitikken er Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og England våre beredskapsvenner. Og for å bruke et eksempel fra storpolitikken: På forsvarssiden har vi i over 70 år vært med i NATO fordi vi skjønner at vi ikke kan forsvare oss alene hvis vi skulle bli angrepet. Den samme tankemåten trenger vi på andre kritiske samfunnsområder.

For det er faktisk sånn som den såkalte landsmoderen Gro Harlem Brundtland sa, at alt henger sammen med alt. Strømpriser henger sammen med beredskap og grunnleggende nasjonale interesser. Før kunne man ha en rimelig forventning om at et parti som Arbeiderpartiet var blant de som skjønte dette. Den tiden kan være forbi.