Vedum om fremtidens finanser: Staten vil «mangle» 7 mrd. kroner mer per år

Regjeringen legger frem nye anslag for statens finanser i tiårene fremover.

Saken oppdateres.

Fredag presenterer finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) en perspektivmelding med ferske anslag på statens fremtidige inntekter og utgifter.

Utfordringene har vært kjent lenge: Fra rundt år 2030 er statens utgifter ventet å øke raskere enn inntektene, blant annet fordi andelen eldre i befolkningen øker.

Samtidig er veksten i Oljefondet ventet å bremse opp etter hvert.

Dette utfordrer bærekraften i offentlige finanser. Det kan kreve upopulære grep, som økte skatter eller kutt i velferdenvelferdenVelferdsstaten betaler ut trygder og leverer sosiale tjenester blant annet til folk som er arbeidsledige eller syke. Noen velferdsordninger er arbeidsledighetstrygd, sykepenger, barnetrygd og uføretrygd..

«Beregningene i meldingen viser at dersom kursen ikke justeres underveis, vil utgiftene til velferdsstaten over tid vokse med om lag 7 milliarder kroner mer per år enn inntektene, når dagens velferdsordninger og skattesystem videreføres», skriver regjeringen i meldingen.

«Det er da lagt til grunn at standarden på offentlige tjenester vil fortsette å vokse noe fremover, men betydelig mindre enn de siste tiårene. Som andel av fastlandsøkonomien anslås inndekningsbehovet for offentlige finanser å øke til 6,2 prosent i 2060», skriver regjeringen.

Staten ser for seg ulike måter å redusere forskjellen mellom utgifter og inntekter fremover. Foto: Perspektivmeldingen 2024

Dermed er underdekningen på fremtidige budsjetter større enn det Solberg-regjeringen anslo i forrige perspektivmelding i 2021.

«Ubalanser mellom utgifter og inntekter kan dekkes inn gjennom lavere vekst i offentlige utgifter eller høyere vekst i inntektene, for eksempel ved økt arbeidstilbud eller bedre ressursbruk i offentlig forvaltning», skriver regjeringen.

Tror Oljefondets vekst vil avta

Staten vil etter hvert få inn mindre penger fra olje- og gassbransjen når produksjonen faller. Da vil også Oljefondet og oljepengebruken vokse saktere, påpeker regjeringen.

«Det er usikkert nøyaktig når utviklingen i inntektene snur. Det har lenge vært kjent at aldringen i befolkningen vil medføre økte utgifter i årene fremover, et bilde som bekreftes i denne meldingen», skriver regjeringen.

«Det langsiktige bildet peker derfor fortsatt mot at utgiftene til velferdsstaten stiger mer enn de samlede inntektene», legger den til.

Egentlig skulle meldingen legges frem i juni, men den ble utsatt på grunn av en streik som også omfattet ansatte i Finansdepartementet.

Trenger 180.000 i omsorgsyrker

Regjeringen påpeker at sysselsettingen i Norge vil påvirkes av utviklingen i helse- og omsorgssektoren, og anslår at landet vil mangle arbeidskraft i 2060.

«Fremskrivingene i referanseforløpet tilsier et behov for økt sysselsetting i helse- og omsorgssektoren på drøyt 180.000 personer frem mot 2060, forutsatt dagens arbeidsinnsats per bruker», skriver regjeringen i meldingen.

«Forutsatt noe økt sysselsetting i annen offentlig forvaltning, og en betydelig nedtrapping av sysselsettingen i petroleumsrettede næringer, vil det ifølge fremskrivingene fortsatt være mangel på arbeidskraft i 2060», skriver regjeringen.

Den sjette meldingen

Dette er den sjette perspektivmeldingen som legges frem.

Den første kom under Bondevik II-regjeringen i 2004, den andre og tredje under Stoltenberg II-regjeringen fra 2005 til 2013 og de følgende to under Solberg-regjeringen fra 2013 til 2021.

Fredag legger finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem regjeringens perspektivmelding, en tilstandsrapport for statens finanser frem mot 2060. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Det er bred politisk enighet om mange av målene i disse meldingene, som at velferdssamfunnet skal bestå og at det skal være arbeid til alle og rettferdig fordeling. Men det er stor politisk uenighet om virkemidlene.

Uenigheten gjelder blant annet hvor mye og hvor lenge nordmenn må jobbe. For eksempel ønsker noen partier å senke arbeidstiden på 7,5 timer per dag og heller innføre sekstimersdagen, mens andre mener dette vil knekke velferdsstaten.

Det var 4,8 voksne i arbeidsfør alder per pensjonist i 2004, men bare 4,0 arbeidsføre per pensjonist i 2021. I 2060 anslås det å være rundt 2 arbeidsføre per pensjonist, ifølge et notat fra Stortingets utredningsseksjon.

Dette anslo Solberg-regjeringen

Forrige perspektivmelding ble lagt frem av Solberg-regjeringen i 2021.

Frem mot 2060 ventet Solberg-regjeringen et udekket finansieringsbehov over statsbudsjettet på om lag 5 milliarder kroner mer for hvert år som går. Det vil si at staten i 2060 ville mangle 150 milliarder kroner til å dekke utgiftene.

«Med de forutsetningene som er lagt inn i basisforløpet i denne meldingen, må statens utgifter kuttes eller skattene økes tilsvarende 5,6 prosent av fastlands-BNP frem mot 2060», skrev Solberg-regjeringen.

«Det tilsvarer en årlig innstramming på nær fem milliarder per år, som må få utslag i enten reduserte utgifter eller økte inntekter», skrev Solberg-regjeringen.

Dette tilsvarte en økning i den gjennomsnittlige skattesatsen på husholdningenes inntekter fra 24,6 prosent i 2021 til 25,7 prosent i 2030 og videre til 32,5 prosent i 2060, opplyste Solberg-regjeringen.

En forutsetning for disse beregningene var også at friske eldre kan stå lenger i arbeid.