Varsler oftere om mulig salærfastsettelse – men partene krever det sjelden

Som et ledd i forsøket på å dempe prisveksten i sivilprosessen, vedtok Stortinget i fjor en lovendring rundt salærfastsettelsen. Dommerne i den enkelte sak har i alle år hatt adgang til å gjøre partene oppmerksom på adgangen til å be retten fastsette salæret. Lovendringen gjorde dette om fra en adgang til en plikt.

Endringen trådte i kraft 1. juli i fjor, og da Borgarting lagmannsrett denne uken holdt aktørkonferanse for sivile saker, ble det lagt frem tall på hvordan denne hjemmelen har vært brukt til nå.

20 saker

– Hovedpoenget er at man har innført en dommerplikt til å varsle parten om adgangen til å fastsette prosessfullmektigens godtgjøring. Kriteriet er at det fremlagte salærkravet «klart overstiger det som synes å være nødvendig», forteller lagdommer Arne-Martin H. Sørli.

Han har nå både bladd gjennom praksis, og intervjuet kollegene i Borgarting om erfaringene så langt.

– Vi har hentet opp alle dommer som er avsagt i Borgarting lagmannsrett siden lovendringen, og gjennomgått alle sakene hvor det ble varslet. I tillegg kommer kjennelsene, men der har vi ikke komplett oversikt. Konklusjonen er at det i 17 dommer er skrevet inn varsel til partene om adgangen til salærfastsettelse. I tillegg kommer noen kjennelser vi kjenner til, slik at totaltallet er cirka 20, sier Sørli.

– Kan det tenkes at det finnes ytterligere saker der dette ikke fremkommer av dommen, for eksempel der det er uttalt muntlig?

– Nei det tror jeg ikke. Det ville overrasket meg om det var ytterligere saker ut over dette. Lovbestemmelsen sier jo også at det skal varsles i selve avgjørelsen.

– Og hvordan gikk det så med de 17 dommene?

– I 14 av sakene der det ble varslet, kom det aldri noe krav fra partene om at retten skulle fastsette salæret. I tre saker ble salæret nedsatt, og i ett tilfelle ble prosessfullmektigens krav godtatt.

At totalen blir 18, skyldes at den ene saken gjaldt to advokater.

Brukes mer

– Vil du si at lovendringen har virket etter hensikten?

– Hensikten var at adgangen til å få fastsatt salæret skulle bli mer synlig og mer brukt. Under konferansen mandag merket jeg meg at det var noen som mener bestemmelsen fortsatt er lite kjent. Når vi ser på dette antallet varsler i løpet av ett år, så tror jeg det dokumenterer en bevissthet rundt bestemmelsen. Jeg har også gjennomført en spørreundersøkelse blant dommerne, der vi spør om deres erfaringer. Denne bekrefter det resultatet.

– Er det din erfaring at slike varsler nå brukes mer enn før?

– Vi har ikke tall til å sammenligne med hvordan det var før, men om jeg skal svare på basert på det inntrykket jeg har, så er svaret ja. Så får vi se hvordan det blir når regelen har virket litt lenger.

– Det medfører jo økt arbeid for retten å ha slike prosesser, hvordan opplever dommerne rollen som salærpoliti?

– Vi er ikke uvant med å vurdere nødvendigheten av salærkrav. Det gjør vi alle saker. Det som gjør det mer spesielt i disse tilfellene, er at vi må ta i betraktning avtaleforholdet mellom advokat og klient. Dette er ikke bare en ren nødvendighetsvurdering. Vi må blant annet se på i hvilken grad klienten har vært gjort kjent med kostnadsnivået underveis i prosessen. Innholdet i i oppdragsbekreftelsen er selvsagt også av stor betydning.

Kan gi ekstraregning

– Og hvordan reagerer prosessfullmektigene?

– Det blir jo en liten prosess, der prosessfullmektigene får anledning til å inngi skriftlig innlegg til spørsmålet. Slik sett oppstår jo også spørsmålet om sakskostnader for sakskostnadsprosessen. Det som ofte skjer er at advokaten krever sakskostnadene knyttet til en slik salærfastsettelse erstattet fra klienten.

– Så klienten som ber retten fastsette advokatens salær risikerer å bli sittende med en tilleggsregning i stedet?

– Ja, det er et mulig utfall. Men jeg er ikke kjent med noen saker hvor det har blitt utfallet etter at lagmannsretten har varslet.