Ut mot statens prisanslag: – Kan undergrave hele satsingen

Regjeringen er for optimistisk til hva flytende havvind vil koste, skriver flere selskaper i en høring.

Dette er Hywind Tampen, som foreløpig er blant de største anleggene for flytende havvind i verden. Norge har planer om å bygge ut større anlegg for flytende havvind utenfor Vestlandet utover 2030-tallet, men det er uenighet om hvor mye slike anlegg vil koste og hvor mye statsstøtte det vil kreve. Foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor

I forrige uke gikk fristen ut for å gi innspill til en foreslått støtteordning for flytende havvind i flere områder på sokkelen.

Flytende havvind er fortsatt umoden teknologi, og er blant de dyreste kraftformene man kan bygge ut, ifølge NVEs anslag.

I et høringsnotat anslår den norske regjeringen at kraftproduksjonen vil koste 124 øre per kilowattime over levetiden fra et flytende havvindprosjekt på norsk sokkel.

Investeringene i et tenkt flytende havvindanlegg anslås til 22 milliarder kroner, mens nettilknytningen anslås til 3,2 milliarder kroner, ifølge regjeringen.

Disse anslagene er altfor optimistiske, skriver en rekke aktører i havvindbransjen i sine innspill til høringen.

– For lavt

Selskapene Aker Offshore Wind, Ocean Winds og Statkraft er blant dem som mener at statens anslag bommer.

«Departementets generiske anslag knyttet til investeringskostnader for referanseprosjektet er lavt», skriver de.

«Dette underbygges av støttenivået som nylig ble tildelt flytende havvind i Storbritannia», skriver de.

I forrige uke omtalte E24 at norske Vårgrønn vant retten til å bygge ut et flytende havvindprosjekt i Storbritannia. Den britiske statens garantipris for en andel på 400 megawatt av prosjektet var på 270 øre kilowattimen.

Vårgrønn-sjef Stephen Bull sa til E24 at den norske regjeringen burde se nærmere på tallene sine for kostnadene for havvind.

Fornybar Norge sier i et høringsinnspill at kostnadene for flytende havvind er usikre. De mener regjeringen ikke bør låse seg til disse estimatene. Regjeringen legger blant annet til grunn turbiner som ikke finnes i dag, påpeker bransjeorganisasjonen.

«En 22 megawatt turbin er ikke i serieproduksjon, og den største turbinen som er satt på en flyter er til dags dato om lag 8 MW. Det kan med andre ord herske betydelig usikkerhet om 22 MW turbiner vil være tilgjengelige for første fase på Utsira Nord», skriver de.

– Må økes betydelig

Bak selskapet Blåvinge står Hafslund og Fred. Olsen Seawind. De mener regjeringen undervurderer kostnadene.

«For det presenterte referanseprosjektet mener vi investeringskostnaden i basisanslaget må økes betydelig», skriver Blåvinge.

De mener at regjeringen har et «altfor optimistisk» anslag for investeringskostnader på 22,1 milliarder kroner og en kostnad over levetiden på 110 øre kilowattimen, når nettkostnader ikke regnes med.

«Dette nivået forutsetter en rask og positiv kostnadsutvikling som er mulig, men langt fra sikker», skriver de.

De viser til et anslag på 110–160 øre kilowattimen for flytende havvind som settes i drift i 2030 i Menon Economics-analysen «Havvind – Kostnader og utviklingstrekk», men mener at også det er for optimistisk. Selskapet viser til at Vårgrønn og Flotation Energy fikk en garantipris på om lag 270 øre kilowattimen for flytende havvind i en fersk britisk auksjon.

– Ingen kommentar

E24 har spurt regjeringen om den vil vurdere å justere sine kostnadsanslag.

E24 har også spurt om regjeringen kommer til å sette støttetaket høyt nok til å få noen bud i den kommende norske runden for flytende havvind.

«Vi har ingen kommentar til høringsinnspillene nå», svarer Energidepartementet i en e-post til E24.

Dette er ett av mange plattformkonsepter for flytende havvindturbiner. Foto: Vårgrønn

Frykter at satsingen undergraves

Aktøren Siravind representerer selskapene RES og Zephyr. De etterlyser høyere støttenivå.

«En differansekontrakt med tak og urealistisk lavt støttenivå vil kunne undergrave hele satsingen på flytende offshore vind i Norge», skriver de i et høringsinnspill.

Siravind hevder at den foreslåtte ordningen oppfattes som svært usikker av utenlandske aktører og leverandørindustri, og at den gir stor risiko for utvikleren.

«En differansekontrakt med tak vil kunne føre til at utenlandske investorer og vindkraftaktører trekker seg ut av Norge og heller velger å satse på andre markeder med bedre ordninger», skriver de.

De peker på at Utsira og Norge ikke konkurrerer mot flytende havvindprosjekter andre steder, men mot andre energiprosjekter og investeringsmuligheter med større forutsigbarhet.

«Manglende konkurranse vil kunne føre til at norsk satsing på flytende offshore vind blir skjøvet mange år fremover i tid», skriver Siravind.

– Bør revurderes

Shell, Lyse og Eviny er kritiske til regjeringens anslag.

«Vi mener kostnadsanslagene brukt i referanseprosjektet er for optimistiske og at de bør revurderes», skriver de tre selskapene.

De ønsker i tillegg et annet system enn det Norge valgte i sin første havvindauksjon tidligere i år. Der gikk Norge for differansekontrakter, som garanterer en viss strømpris til utbyggeren over et visst antall år. Shell, Lyse og Eviny foretrekker heller investeringsstøtte.

«Vi risikerer med dette å sitte igjen med en støttemekanisme som oppleves som utilstrekkelig for både utbygger og finansielle institusjoner», skriver Shell, Lyse og Eviny.

Mener ønskeliste må oppfylles

«Vi mener det vil være mulig å komme ned på et kostnadsnivå som anslått», skriver Utsiravind i sin høringsuttalelse.

Bak selskapet står Odfjell Oceanwind, Source Galileo, Kansai Electric Power Company og Ingka Investments, som driver mange av Ikeas møbelbutikker.

Men for at regjeringens kostnadsanslag skal slå til, må en lang ønskeliste oppfylles, ifølge selskapet:

1. Mindre demoprosjekter med tilsvarende teknologi og i tilsvarende miljø og værforhold gjennomføres.
2. Det blir brukt store turbiner på minst 18 megawatt og nettilkobling på 132 kilovolt.
3. Det gjøres betydelige investeringer for å øke kapasiteten i leverandørkjeden.
4. Metoder og kostnader for marine operasjoner blir effektivisert betydelig.
5. Markedsprisene for viktige innsatsfaktorer normaliseres, inkludert valutakurser, renter og råvarer.

– Vurderes som lavt

Også Equinor mener at regjeringen har et for lavt anslag på kostnadene.

«Kostnadsanslaget for investeringer for kraftverket vurderes som lavt», skriver Equinor i sitt høringsinnspill.

Selskapet mener i tillegg at de anslåtte nettkostnadene er for lave.

Regjeringens regnestykker forutsetter at det vil være tilgjengelig større turbiner og andre typer nettløsninger enn i dag, påpeker tyske EnBW i sitt høringsinnspill. Hvis havvindturbiner på hele 22 megawatt og en nettløsning med 132 kilovolt ikke er tilgjengelig i tide, vil dette påvirke kostnadene mye, påpeker de.

Også klassifiseringsselskapet DNV mener at kostnadsanslagene er «noe lave», om lag 20 prosent under det DNV selv legger til grunn.

«Det er særlig kostnader knyttet til vindturbin, fundament og forankring som er drivere for disse forskjellene», skriver DNV.