TV-anmeldelse «A-laget»: Hjertegodt

13 hours ago 6

«A-laget»

Gjester: Jonas Gahr Støre, Herman Flesvig, Fredrik Solvang, Else Kåss Furuseth

Reportere: Camilla, Lukas, Aurora, Julie, Alexander, Jon, Martin, Keyboard, Hanne-Mette, Kari Anne, Magnus, Ace, Ingvill, Tore, Adrian, David, Carl-Edvard, Anders, Elias, Mats, Victoria, Øyvind, Jonathan, Konstantin, Line, Maja, Halvor, Håkon, Audun, Amadeus

Norsk portrett/intervjuprogram i fire deler

Premiere på NRK TV fredag 27. desember og på NRK 1 kl. 21:35

Av og til når man snakker med noen kan det være fruktbart å stille et spørsmål eller to som kommer inn fra venstre, apropos ingenting. Noe fantasifullt eller spontant.

Journalister vet dette godt. Men det er ikke alltid anledningen innbyr til noe mer enn det som står på dagsordenen. Sjeldnere og sjeldnere, faktisk: Kjendis-intervjuet har aldri vært kjedeligere og mer kontrollert av subjektet enn i 2024.

De 30 (!) «a-typiske» journalistene som skal spørre ut fire norske notabiliteter i portrettprogrammet «A-laget», derimot, stiller nesten bare slike spørsmål. De som skal svare er innforstått med at de gjør klokt i å være så ærlige som mulig.

«HAR DU BADET NAKEN?»: Jonas Gahr Støre i «A-laget». Foto: Monster / NRK

De 30 er på autisme-spekteret, eller har det NRK kaller andre funksjonsvariasjoner. De fire som skal til pers i den første runden av serien – det blir garantert flere – kan tilgis for å være nervøse når de ankommer, uvitende om hva de har i vente.

De blir raskt avvæpnet. De skal få møte 30 suverene folk (31 om man regner med moderator Lars Tingelstad) og oppleve en dag de sent vil glemme. Gråte skal de også. Ikke bare fordi tårer snart er en forutsetning for å få lov til vise seg på TV. Men også fordi de kommer til å bli rørt på ordentlig.

Ta Jonas Gahr Støre, som helt klart «får noe i øyet» når en av A-laget fremfører Coldplays «O» til ham. En sang som minner statsministeren om mamma. (Det er ett eller flere musikalske innslag i alle episodene).

For bare noen minutter siden satt han der og snakket om alt fra nakenbading til neglelakk og andre viktige ting, og avkreftet at han vasket badet i statsministerboligen selv. Nå er han beveget, i oppløpet av en seanse der han har vært på sitt mest naturlige og sjarmerende.

Herman Flesvig, som i motsetning til ni av 10 av sine med-komikere ikke renner ned dørene i ethvert TV-program som vil ha ham, blir på sin side stilt til veggs for sin dyre Rolex, huset i Holmenkollen og mangelen på brodd i humoren hans.

Det er Jon som fritter ham ut om det sistnevnte. Han er opptatt av politikk og samfunnsliv, har vidunderlig artikulasjon og er en fryd å høre på.

Flesvigs sang blir fremført av Konstantin, som spiller gitar, bouzouki, melodica og keytar, og holder seg med en breddfull notatbok.

Mats er begeistret for mer eller mindre nymotens ord og uttrykk som swag, fetch, schpaa, lættis og LOL. Bruker dem ofte.

Tore har det med å gjemme seg bak en hvit papirlapp.

Etter å ha fått spørsmål om han noen gang har sovnet på direkten, hvordan han holder tennene sine så hvite, den tidligere karrieren som Narvesen-ansatt på Setermoen i Troms, samt en rørende redegjørelse for adopsjons-historien og den biologiske moren hans, blir Fredrik Solvang underholdt med en av sine favoritt Melodi Grand Prix-låter:

Arja Saijonmaas «Högt över havet», som kom på andre plass i den svenske finalen i 1987. Mannen hans synes det er drittmusikk.

Fjerde gjest er Else Kåss Furuseth, som er den av de fire gjestene som det er mulig å tenke at er en smule overeksponert. (Det er Gahr Støres jobb og plikt å være overeksponert).

Men dæven, hun er flink med folk. Inkludert Jon, som blir intens når han gir uttrykk for det han har tenkt om at moren og broren hennes tok sine egne liv:

«Hvordan kunne de gjøre noe så forferdelig?», begynner han. «Skjønner de ikke at de sårer deg? Var dere ikke glad i hverandre? Hvorfor var de triste? De gir jo ikke noen mening – de bare døde av ingen ting! De ble ikke mobbet på skolen, de fikk gaver på julaften. Det er jo absurd!».

Kåss Furuseth kan bare si seg enig. Hun har tenkt de samme tankene selv, mange ganger. Men noen mysterier lar seg ikke løse. Fred Åkerströms «Jag ger dig min morgon» spilles og synges, og gråten, den gode, kommer.

Alle de fire gjestene i «A-laget» kommer svært godt fra det. Kåss Furuseth-episoden er den aller beste.

Det er generelt blitt fantastisk TV, dette her. (Ideen og program-formatet er importert fra Frankrike, tilsvarende serier går i Sverige og Danmark). Varmt inntil det glødende, fullt av minneverdige spørsmål og svar.

Med noen unike mennesker du kommer til å huske vel så godt som de navngjetne gjestene. Folk som ikke er så annerledes. Men som har væremåter og ansiktsuttrykk som er mindre forstilte enn mine og dine.

En nydelig TV-serie.

Anmelderen har sett hele serien.