Tjener mindre på sjokolade, øl og tobakk

Bunnpris kan ikke lenger selge «kriminelt dyr sjampo», men nå tjener dagligvarekjeden nesten penger på ost, kaffe og kjøtt.

UTFORDRES: Bunnpris-kjøpmann Christian Lykke har tidligere sagt at de før solgte «kriminelt dyr» sjampo. Konkurranse fra blant annet Normal legger press på den modellen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

SSBs tall for prisutviklingen i verdikjeden for mat og drikke viser en uvanlig trend.

– Nå har vi hatt fire måneder med vesentlig høyere prisvekst i butikk enn hos industrien og på importleddet. Det er iøynefallende, sier bransjeveteran Ivar Pettersen i Alo Analyse.

Det normale er det motsatte, at prisveksten er sterkere i industrien enn til forbruker.

Isolert sett tyder tallene på at dagligvarekjedene øker marginene, forteller Pettersen.

Taper penger på noen varer

Bunnpris-eier og styreleder Christian Lykke avkrefter hypotesen.

Han sier til E24 at marginene er nærmest identiske sammenlignet med i fjor. Men han kan fortelle at det har skjedd en endring i hvor de henter lønnsomheten.

Den største økningen i bruttofortjeneste har kommet innen meieri, kaffe og kjøtt. Særlig kjøtt er en kategori der dagligvarebransjen i alle år har hevdet at de selger med tap. Slik er det fremdeles, til tross for forbedringen, men bare så vidt, sier Lykke.

– Ennå tjener vi ikke penger på ost, kaffe og kjøtt.

Så hva tjener Bunnpris mindre på enn i fjor?

– Sukkervarer, sjokolade, øl, tobakk og frukt og grønt, er svaret fra Lykke.

Press fra Normal

Det er en kjent sak at dagligvarebransjen tradisjonelt har hatt høye marginer på alt annet enn mat, som sjampo og vaskemidler.

Christian Lykke har tidligere sagt at Bunnpris før solgte «kriminelt dyr sjampo».

På denne måten har kjedene hatt anledning til å konkurrere hardt på eksempelvis kjøtt. Dette kalles kryss-subsidiering.

De siste årene har denne modellen kommet under press av blant annet lavpriskjeden Normal. Det har blitt vanskeligere å selge vaskemidler til kunstig høy pris når man får det billig andre steder.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Lykke bekrefter en endring.

– Varegrupper vi før tjente godt på har blitt utfordret i de siste årene. Det viser at konkurransen fungerer. I år har det vært en nedgang i inntjeningen for hygiene og vask. Ikke dramatisk, men rundt én prosent.

Dyrefôr forklarer

Så hvis lønnsomheten i butikk er den samme, hvorfor viser SSB-statistikken da et uvanlig avvik i forholdet mellom industri- og forbrukerpriser?

«Normal-effekten» kan være én bidragsyter, ifølge Espen Kristiansen, sjef i SSB-seksjonen for prisstatistikk.

For sjampo og oppvaskmiddel er ikke med når man sammenligner matprisene i butikk med prisveksten i industrien.

Dersom marginene er blitt høyere på ikke-mat og lavere på mat, men uendret totalt, så er det kun de høyere marginene som bidrar inn i statistikken.

Han tror imidlertid at en annen forklaring er enda bedre. Det dreier seg om dyrefôr.

Disse varene inngår i SSBs indeks for næringsmiddelindustrien, sammen med menneskemat. Kristiansen forteller at det har vært et bratt fall i prisveksten på fôr det siste halvåret, fra et veldig høyt nivå.

– Dette står for en betydelig del av det gapet som man nå ser mellom industri- og forbrukerpriser. Uten at det sier noe om utviklingen i marginene til dagligvarebransjen, som jo ikke selger dyrefôr.

– Spekulativt

Virke, hvor blant annet Norgesgruppen og Coop er medlem, har ikke noe informasjon om marginforskyvning.

Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke, vil samtidig innvende at påstandene fra Pettersen om mulige marginøkninger «fremstår som spekulative».

– Regjeringen og Konkurransetilsynet har gjentatte ganger det siste året sett dagligvarebransjen i kortene, og hver gang avdekkes det at bransjens marginer er lave. Det er større grunn til å tro at det er kostnadsøkninger som må tas ut på sisteleddet. I juli slo også jordbruksoppgjøret inn. Det handler ikke om sjampo, men om landbruksvarer som frukt og grønt, skriver han i en e-post.