Sveits diskuterer arveavgift: – Radikalt forslag

Arveavgift for å finansiere klimatiltak i Sveits kan føre til at mange rike flytter til andre skatteparadiser.

Investor og skatteflyktning Tord Kolstad, mener forslaget kan drive ut formuende nordmenn. Foto: T. Kolstad Eiendom

Forslaget kommer fra det sosialistiske ungdomspartiet JungsozialistInnen Schweiz (JUSO), som er knyttet til sosialdemokratene, og skal opp til nasjonal avstemning om to år.

Det handler om en arveskatt på 50 prosent for formuer over 50 millioner franc, tilsvarende 625 millioner kroner.

Noen av landets rike truer nå med å flytte, skriver Bloomberg.

– Det er et veldig radikalt forslag, og jeg tror det vil påvirke bedriftseiere negativt, sier eiendomsinvestoren Tord Ueland Kolstad til nyhetsbyrået.

Som flere andre rike nordmenn flyttet Kolstad til Sveits i 2022.

I 2021, det siste året før han flytte, sto han oppført med en skattbar formue på 450 millioner kroner, ifølge skattelistene. Ifølge Kapitals liste over Norges 400 rikeste har han en formue på 1,65 milliarder kroner, som plasserer ham på 266. plass.

– Mange vil flytte

Mange formuende nordmenn har valgt Sveits som sitt skatteparadis på grunn av landets lavere formuesskatt og mangel på nasjonal arveavgift.

Noen kantonerkantonerDelstater i Sveits med selvstyre. har arveavgift med lave satser, der ektefeller og barn slipper å betale.

Tord Kolstad er blant de som valgte å ta med seg formuen til Sveits.

– Selv om jeg er veldig lykkelig med å bo i Sveits, vurderer jeg å flytte om forslaget blir vedtatt, sier han til Bloomberg.

Eiendomsinvestor Kjartan Aas, som flyttet til Andermatt i Sveits i 2021, ser heller ikke positivt på arveavgiften.

– Innføringen av en slik arveskatt vil endre oppfatningen av Sveits, og jeg tror mange vil flytte, sa Aas til den sveitsiske avisen Blick i juli.

Han mener mange vil flytte til land uten formuesskatt, som Malta, Luxemburg eller Portugal.

Finansiere klimatiltak

Inntektene fra arveavgiften er tenkt brukt til å finansiere klimatiltak.

– De rikeste nyter godt av det økonomiske systemet som forårsaket klimakrisen. De bør betale mer for å bekjempe konsekvensene, ikke samfunnet, sier JUSO-leder Mirjam Hostetmann til Bloomberg.

Ungdomspartiet har sikret nok underskrifter til å få en nasjonal folkeavstemning over forslaget.

Før det kommer opp om to år skal nasjonalforsamlingen ta stilling til forslaget, hva slags anbefaling man vil gi og eventuelle motforslag. Regjeringen er imot forslaget.