Lasse Kristoffersen i Wallenius Wilhelmsen mener nordmenn er uansvarlige og må gjøre mer for å avverge klimakrisen. – Vi tar ikke jobben selv.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
«Det er på tide at vi nordmenn tar inn over oss at vi har opptrådt som ansvarsløse karbonprofitører», skriver Lasse Kristoffersen i E24.
Han er administrerende direktør for Wallenius Wilhelmsen, et shipping- og logistikkselskap med over 12.000 ansatte.
I en kronikk tar han til orde for selvransakelse når det kommer til klimakrisen og en raskere omstilling av samfunnet.
– Jeg har innsett at ting går virkelig ikke går raskt nok når det kommer til klima, sier Kristoffersen til E24.
– Og så har jeg stilt meg noen spørsmål om hvorfor i all verden er det sånn. Og det finnes sikkert mange svar på, men akkurat i Norge tror jeg en av grunnene er at vi har dullet oss inn i en tro på at vi faktisk gjør mye.
Les på E24+
Ser tre grunner til nye bitcoin-rekorder i høst
Mener Norge ikke gjør nok
Norge er et av fem rike land som til sammen har stått for over halvparten av verdens olje- og gasslisenser siden år 2000, ifølge en oversikt fra The Guardian.
Vi er også et av de rike landene som planlegger for mest utvinning fremover, ifølge samme oversikt.
Samtidig ligger Norge langt etter å nå egne klimamål.
Den siste tiden har flere store klimaprosjekter blitt lagt på is eller utsatt på ubestemt tid. E24 har gjentatte ganger skrevet om forsinkede grønne prosjekter.
– Realiteten er at vi har gjort altfor lite. Vi har gjort mindre enn de rundt oss. Og på toppen av det hviler det et ekstra ansvar for at vi har profittert så enormt på å selge klimaødeleggende produkter, sier Kristoffersen.
– Vi er uansvarlige klimaprofitører i den forstand at vi faktisk har tjent vår nasjonale rikdom på klimaets bekostning. Men vi tar ikke jobben selv, sier Kristoffersen.
Konkret mener shippingtoppen at både staten og næringslivet må investere mye mer i fornybar energi og grønn industri.
– Det er et enormt stort paradoks at vi villig setter opp oljeinstallasjoner og gassinstallasjoner og selger olje og gass til verden. Men vi greier bare ikke å sette opp grønn strøm for å sende grønne produkter, industri eller strøm til verden.
– Løsningene er at vi må investere signifikant og betydelig mye mer i overgangen
til strøm.
Kristoffersen sikter særlig til vindkraft på land og til havs, og mener kjernekraft er en avsporing av kraftdebatten.
– Jeg prøver ikke å si at dette ikke er vanskelig. FosenFosenDet har vært mye strid om vindkraft på Fosen, der situasjonen for reindriftsutøverne har skapt stort politisk engasjement. er et godt eksempel. Vi står i mange dilemmaer. Men vi kan ikke se på et globalt problem ut fra et veldig lokalt eller nasjonalt perspektiv. Summen av det vi gjør er altfor lite. Og det hjelper ikke å legge ned kraftkrevende industri i Norge eller flytte til andre land. Vi må selv gjøre den grønn.
Les på E24+
Shippingtopp om lederstil: – Et superfarlig signal de sender
Vil bruke oljepenger på klimatiltak
Kristoffersen, som leder et stort shippingselskap, mener han selv heller ikke er i nærheten av å gjøre nok.
Wallenius Wilhelmsen er et internasjonalt selskap med 125 store skip som frakter biler og utstyr over hele verden.
Totalt slipper selskapet ut 5,6 millioner tonn CO₂ årlig. Det tilsvarer om lag 12 prosent av Norges totale utslipp.
– Føler du at du gjør nok?
– På ingen måte, og ingen av oss kan føle at vi gjør nok. Men vi har bestemt oss for å virkelig gjøre det vi kan. Alle investeringer vi gjør skal peke mot null.
«Planen vår i Wallenius Wilhelmsen er å halvere utslippene innen 2030 og nå netto null innen 2040», skriver Kristoffersen i kronikken.
– Vi har hatt en veldig aktiv runde med kundene våre, og har overbevist de om å begynne å betale for lavere utslipp. I tillegg jobber vi aktivt med internasjonale regelverk.
Kristoffersen mener den viktigste jobben ledere og bedrifter gjør, er å gjøre omstillingen mer lønnsom.
– Hvis ikke koker det bare ned til veldedighet. Vi er nødt til å finne en måte hvor våre kunder tar regningen, og deres kunder igjen tar regningen. Til syvende og sist ender regningen opp hos oss som forbrukere. Den gode nyheten er at det ikke koster samfunnet så enormt mye hvis vi gjør det riktig.
En studie Aftenposten viser til sier at klimaskader kan koste oss rundt 410 milliarder kroner per år innen 2050. Regjeringen satte nylig et utvalg som skal se på hva klimaendringer kan koste Norge.
Kristoffersen mener regjeringen burde bruker mer av oljepengene til å utvikle og oppskalere grønne prosjekter.
– Jeg tror på å bruke markedet aktivt, og da er differansekontrakterdifferansekontrakteren kontrakt mellom to parter, typisk beskrevet som «kjøper» og «selger», hvor disse to blir enige om å utveksle differansen i prisen på et underliggende instrument fra da kontrakten blir inngått til den avsluttes veldig effektivt. Jeg tror ikke på at myndighetene skal regulere teknologier eller løsninger. Men jeg tror på å intensivere markedet.
– Er det selskapene som skal ta den risikoen eller er det statlig risikoavlastning som må til i starten?
– Vi selskapene tar masse risiko, men vi kan ikke ta hele markedsrisikoen. Fordi markedet ikke priser dette riktig nå. Men vi vet jo at i fremtiden kommer markedet til å prise CO₂ mer riktig. Så dette er snakk om midlertidig avlastning.