Sjeføkonomer tror ikke Norges Bank rører styringsrenten med det første, men det er spenning knyttet til signalene fra sentralbanken.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Torsdag skal Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache komme med sin neste rentebeslutning, under Arendalsuka.
Styringsrenten har vært på 4,5 prosent siden desember i fjor, og det er ikke ventet at det vil endre seg når rentemøtet er rundet av torsdag.
– Jeg tror ikke det blir veldig spennende. De kommer uansett ikke til å endre renten nå. Det vil fortsatt ta en god stund før rentene skal ned, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, til E24.
På forrige rentemøte i juni anslo Norges Bank at dagens rentenivå vil bli værende der ut året, før renten gradvis skal bevege seg nedover.
Sjeføkonomen tror nå at sentralbanksjefen vil holde seg til den samme planen som ble lagt frem på forrige møte, selv om verdens børser og valutakurser har svingt den siste uken.
– Min vurdering er at totalen ikke er nok til å endre på Norges Banks plan. Det har ikke skjedd nok til å endre på noe, sier Olsen.
Les på E24+
Hvem er redd for Donald J. Trump?
– Kronekursen vil nøytralisere
På bare to år satte Norges Bank opp styringsrenten fra 0 prosent til dagens 4,5 prosent.
Olsen mener det er to effekter som nå bestemmer hvordan rentebanen til sentralbank vil se ut videre:
- Den første effekten, som trekker mot renteøkning, er kronekursen. Den lave kronekursen har skapt hodebry for Norges Bank, og kan måtte tvinge sentralbanken til å holde renten oppe lengre enn andre land.
- Den andre effekten, som trekker i retning av snarlig rentekutt, er statusen for norsk økonomi. Prisveksten har kommet ned raskere enn sentralbanken trodde, og hvis økonomien nå bremser mer enn antatt, kan det føre til at Norges Bank velger å sette ned renten på denne siden av nyttår, mener Olsen.
En annen effekt som peker mot rentekutt, er at rentene utenfor Norge har blitt kuttet den siste tiden.
Markedet priser nå inn tilnærmet 50 prosent sannsynlighet for et enkelt rentekutt i USA i september og nesten lik sannsynlighet for et dobbelt rentekutt, ifølge CMEs FedWatch-verktøy.
Dersom andre land kutter raskt, mens Norges Bank holder igjen, vil det få en styrkende effekt på kronekursen, og kan gjøre at også Norges Bank kan kutte renten raskere enn planlagt.
Olsen tror uansett at sentralbanken nå vil holde renten i ro, og holde seg til planen fra forrige rentebeslutning.
– Jeg tror kronekursen vil nøytralisere effektene som peker mot rentekutt, sier han.
– Turbulente tider
– Det knytter seg ikke spenning til beslutningen, selv om enkelte ymtet frempå om at de burde respondere på kronekursen, ved å sette opp renten, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB.
Den siste tiden har kronen vært gjennom nok en runde med svekkelse. De siste to årene har den norske kronen svekket seg kraftig mot både euro og dollar.
For to år siden kostet en euro rundt 9,8 kroner, mens prisen nå er på 11,8, en svekkelse på rundt 20 prosent.
Haugland mener det er lite realistisk at Norges Bank vil være såpass offensiv.
– Det er turbulente tider i finansmarkedene, og da ser nok Norges Bank litt vekk fra kronekursen. Det som blir spennende, er å se hva de vil si om guidingen videre, sier sjeføkonomen.
– Sentralbanken lar nok renten ligge nå, men det er spennende å se om de vil legge vekt på en risiko for at renten kan måtte økes.
Haugland trekker også frem faktorer som nå peker mot et rentekutt på denne siden av nyttår.
– Det er kommet inflasjonstall på undersiden av det Norges Bank forventet. I tillegg har renter falt ute og oljeprisen er ned. Det mangler ikke på faktorer som peket mot et raskere rentekutt.
Amerikanske inflasjonstall
Denne uken kommer det også inflasjonstall fra USA, som publiseres onsdag.
KPI-inflasjonen vil kunne få betydning for rentebanen her hjemme, ettersom inflasjonstallene spiller direkte inn på den amerikanske sentralbankens rentebeslutning, og dermed også vår egen.
– På grunn av resesjonsfrykt følger man nå nøye med på aktivitetstall og inflasjonstall i USA. Vi tror ikke at tallene på onsdag vil vise resesjonstegn, og sterke tall kan dempe forventningene om et dobbeltkutt i september, sier Haugland.
Olsen støtter Hauglands vurdering.
– Resesjonsfrykten kom etter dårlige arbeidsledighetstall. Hvis tallene som kom viser seg å ha vært preget av tilfeldigheter, så kan det endre mye. Det er ikke usannsynlig, sier han.
– Det skal nok litt til for at Fed ikke kutter renten i september, men det kan bli viktig for kronekursen. Hvis man får noen kutt utover høsten, så burde det gi støtte til kronen., sier Olsen.