Rekordår for privat helseforetak: – Den helprivate andelen som vokser mest

Nordmenn punget ut for private helsetjenester i fjor: Både Aleris og Volvat økte inntektene, mens det gikk dårligere for Dr. Dropin.

ALERIS: Flere nordmenn betalte for private helsetjenester i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB

Til tross for økte priser og strammere lommebok, besøkte 320.000 nordmenn det private helseforetaket Aleris i fjor. Det er en økning på nær 15 prosent fra året før.

– Det skyldes hovedsak en trend vi har sett over flere år; Folk prioriterer helsa si og er villig til å betale for gode helsetjenester hos fagfolk som har tid til dem. Dette er ikke noe Oslo-fenomen, men en utvikling vi ser ved alle våre sykehus og medisinske sentre over hele landet, sier Aleris-direktør Anita Tunold.

I fjor endte det private helseforetaket med inntekter på 1,6 milliarder kroner. Året før var inntektene på 1,3 milliarder kroner.

Resultat før skatt økte med 100 millioner kroner fra 2022, og endte på 152,4 millioner kroner. Det ble dermed rekordår for helsegiganten.

– Det er den helprivate andelen av vår virksomhet som vokser mest, altså der pasientene betaler av egen lomme eller bruker sin helseforsikring, sier Tunold.

Aleris-direktør Anita Tunold forteller at flere betaler for private helsetjenester. Foto: Aleris

Færre avtaler med det offentlige

Aleris’ vekst skyldes dermed i stor grad at privatpersoner betaler fra egen lomme for private helsetjenester.

Tunold skulle gjerne sett at veksten i større grad kom fra avtaler med det offentlige. Hun forteller at mens nesten halvparten av aktiviteten for få år siden var offentlige pasienter, er i år kun 8 prosent av pasientene våre finansiert gjennom avtaler med de offentlige helseforetakene.

– I 2022 var denne andelen 14 prosent, mens den i 2023 var redusert til omkring 10 prosent. Det skyldes at de offentlige sykehusenes bruk av private som Aleris er betydelig redusert de siste årene, for eksempel ved at Helse Vest sa opp avtalen med alle private somatiske leverandører i ved utgangen av 2022.

Aleris eies av investeringsselskapet Triton.

Underskudd for Dr. Dropin

For Askeladden-eide Dr. Dropin endte resultatet på minus 155 millioner kroner i fjor. Det er en økning fra minus 67 millioner kroner året før.

Daglig leder Kristoffer Ingebrigsten forteller at underskuddet skyldes vekstutgifter da det blant annet har blitt investert i ekspansjon i Europa og utvidelse av helsetilbudet.

– Driften fra helsetjenestene isolert sett genererer overskudd, men nå skal hele konsernet gjøres lønnsomt. Vi gjør nå nødvendige prioriteringer som gjør selskapet godt rustet for videre vekst i en internasjonal konkurranse. Så langt har vi redusert det årlige underskuddet med over 80 prosent, sier Ingebrigtsen og legger til at konsernet ligger an til å gå i pluss fra nyttår.

Dr.Dropin tjente stort under pandemien da det utført coronatester på vegne av det offentlige, og gikk for første gang i pluss i 2021.

Nedbemannet 40 årsverk

Inntektene falt også for Dr. Dropin i fjor, fra 294 millioner kroner i 2022 til 213 millioner kroner i 2023.

Ingebrigtsen forteller at 2023 var det første året uten covid-relaterte inntekter siden 2019.

– Derfor faller den totale omsetningen, men omsetningen fra kjernevirksomheten vår vokste med 70 prosent fra 2022 til 2023, altså alt som ikke har med covid å gjøre. Det ligger an til å vokse ytterligere 40 prosent fra 2023 til 2024, sier Ingebrigsten.

Dr.Dropin-sjef Kristoffer Ingebrigtsen. Foto: Askeladden & Co

Siden i fjor sommer har Dr. Dropin gjennomført flere kostnadsreduksjoner, inkludert avslutning av satsingen i Sveits og en nedbemanning på rundt 40 årsverk.

Totalt hadde Dr.Dropin 250.000 pasientbesøk i fjor. Det er en nedgang fra coronaårene, men en femdobling sammenlignet med 2019, opplyser Ingebrigtsen.

– Økning av direkte kostnader

Volat har levert medisinske tjenester i Norge i flere tiår. I fjor måtte helsegiganten foreta nedskrivinger av aksjer, som førte til et underskudd på 155 millioner kroner for Volvat Medisinske Senter.

Selskapet har avvikende regnskapsår, som vil si at regnskapsrapporten viser resultater fra perioden fra juli 2022 til juni 2023.

– Vi som alle andre selskaper var inne i en periode hvor vi hadde stor økning av direkte kostnader hvor inflasjonen var over 7 prosent, som gjorde at vi fikk et lavere resultat enn forventet, mens omsetningen og omsetningsveksten var veldig positiv, sier Volvat-sjef Per Helge Fagermoen.

Volvat eies av det svenske konsernet Capio som igjen eies av det australske Ramsey Health. Fagermoen sier at hele det norske konsernet økte inntektene med 5,4 prosent. Han mener konsernresultatet gir et bedre bilde av hvordan det går med Volvat.

Etterspørselen økte rundt 6 prosent på antall konsultasjoner og på inntekter i fjor. Totalt hadde konsernet inntekter på 1,73 milliarder kroner, opplyser Fagermoen.

– Vi har hatt spesielt stor økning innenfor spesialisttjenester og kirurgi.

Han sier at driftsresultatet på hele den norske virksomheten endte på 3 millioner kroner

– Volvat isolert sett var negativt på grunn av avskrivninger av aksjer i Nord og Midt. Totalresultatet inklusive finans, skatt og ekstraordinære kostnader og inntekter er på 170 millioner kroner etter salg av eiendommen i Borgenveien 2A, sier Fagermoen om konsernresultatet.

I regnskapsrapporten skriver selskapet at verdien i Volvat Medisinske Senter Nord og Midt-Norge, ble nedskrevet med 63,4 millioner kroner.

«Bakgrunnen for nedskrivingen er i hovedsak et høyere avkastningskrav i et krevende marked. Driften i selskapet er god, men forventede kontantstrømmer kan ikke rettferdiggjøre en verdi på MNOK 115,4.», skriver selskapet.