Reagerer på Frp-utspill: – Fullstendig skivebom

– Jeg er bekymret for hvordan det skal gå med integreringen dersom Frp får styre den, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

KRITISK: Tonje Brenna (AP) er kritisk til Erlend Wiborgs (Frp) utspill om integrering. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Frp vil kutte nivået på ytelser og tidsbruken i introduksjonsprogrammet for flyktninger, uttalte stortingsrepresentant Erlend Wiborg tidligere denne uken til E24.

Forslaget er «fullstendig skivebom», sier Brenna, som advarer mot at dette vil føre til det motsatte av hva partiet ønsker å oppnå.

– Å lage et system som gjør det vanskeligst mulig for de som kommer hit, vil føre til parallellsamfunn, mer kriminalitet og sosial uro, sier hun.

Arbeidsministeren påpeker at det er viktig å stille krav til flyktninger, men også legge til rette for at de raskt kan komme seg i jobb. Dette kan gjøres ved at de lærer norsk og kvalifiserer seg for arbeidslivet gjennom introduksjonsprogrammet, mener Brenna.

Hun er uenig i at ytelsene er for sjenerøse.

– Stønad gis til de som deltar aktivt i introduksjonsprogrammet, og fravær fører til redusert støtte. Det Wiborg omtaler som en ytelse, er penger man får mens man deltar i et program som forbereder til arbeid, sier hun.

Helt uenige

Wiborg foreslår å redusere ytelsene for enslige flyktninger fra 255.000 til 94.000 kroner i året etter seks måneder i introduksjonsprogrammet, det han mener er satsen for sosialhjelp.

Brenna påpeker at sosialhjelp ikke har en fastsatt sats, men varierer fra kommune til kommune.

– Alle som får sosialhjelp skal få en individuell vurdering, det finnes ikke en fast sats. Wiborg foreslår et system som allerede er i bruk i dag, sier Brenna.

Hun advarer mot at en reduksjon i stønaden og kortere opplæringstid kan føre til at folk ikke blir kvalifisert for arbeid og dermed blir avhengige av sosialhjelp.

OVERRASKET: – Jeg må innrømme at jeg er overrasket over hvor lett Fremskrittspartiet tar på betydningen av å kunne norsk i Norge, sier Brenna. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Brenna er også kritisk til FrPs holdning til språkopplæring.

– For å være en god kollega, følge sikkerhetsregler, opprettholde tilhørighet på arbeidsplassen og kommunisere med kolleger, må man kunne språket først. Man kan lære mer norsk ved siden av jobben, men grunnleggende språkkunnskaper må være på plass.

Arbeid- og inkluderingsministeren mener at det nåværende systemet, hvor flyktninger med fullført videregående opplæring tilbys et kortere introduksjonsprogram, er nødvendig.

I tillegg har regjeringen innført strengere krav til arbeidsretting av introduksjonsprogrammet allerede fra tredje måned. Det inkluderer et opplegg for fleksible norskopplæring, som gjør at flyktninger kan lære norsk samtidig som de er i arbeid.

– Tallene er ikke sammenlignbare

Det er misvisende å sammenligne integreringsresultatene mellom Norge og Danmark, mener Brenna.

– Vi har bosatt langt flere ukrainere, omtrent 30.000 i fjor alene, sammenlignet med 4.000 i Danmark. Mange av de som har bosatt seg i Danmark kom tidlig etter krigsutbruddet, mens Norge fortsatt mottar flyktninger. Derfor inkluderer våre tall både de som kom nylig og de som bosatte seg her to år siden, sier Brenna.

Blant de som fullfører introduksjonsprogrammet i Norge, går halvparten direkte til jobb, mens 40 prosent går videre til kvalifisering, ifølge ministeren.

– Tallene er ikke sammenlignbare, for jo lenger du har vært i Norge, desto større sannsynlighet for at du kommer i jobb, sier hun.

En mer omfattende norsk system for integrering sikrer at flyktninger får bedre forutsetninger å lykkes i arbeidslivet på sikt. Selv om det kan ta lengre tid, mener Brenna.