Pengefesten er avlyst

HOLD PÅ LOMMEBOKEN: Rentekuttet i år er avlyst. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Glem rentekutt i år. Og hold godt på lommeboken. Norge kan bli det siste landet i Vesten som senker styringsrenten.

Dette er en kommentar

I Norge finnes det visstnok et marked for slappfisker som vil fremstå veltrente. Såkalte «strava-jockeyer» tilbyr troverdig manipulasjon av den kjente joggeappen. Én tar 25 kroner kilometeren.

I oljerike Norge er altså stadig noen lommebøker usunt vidåpne. Men jevnt over har privatøkonomien hatt svettetokter lenge.

Spareappene har vært under angrep i fem år. I snitt ligger folks inntekt og forbruk fortsatt under nivået i 2019.

Endelig er det lettelse i sikte. I comeback-året 2024 vil lønningene høyst sannsynlig øke mer enn prisene. Folk flest vil få mer å rutte med.

De færreste vil likevel ta bølgen. Et vedvarende femårsangrep setter spor. Prisgaloppen i butikken og restauranten har roet seg ned. Men prisene vil jo heller ikke falle. Mye kan oppleves dyrt lenge.

AVLYSER: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache avholdt torsdag pressekonferanse. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Og den suverent største utgiftsbomben for de fleste, det er den flytende renten på boliglånet.

Fordi vi er mye mer forgjeldet enn før, er det herfra dette tiårets største angrep på lommeboken har kommet.

14 ganger har Norges Bank hevet styringsrenten siden pandemien ebbet ut. Hver eneste desimal i boliglånsrenten har bitt. Snittlånet har blitt flerfoldige titusener mer kostbart å håndtere årlig.

Folk flest står nå faktisk i den den høyeste rentebelastningen på over 30 år. Skal nettbankene til lånekundene igjen oppleves godt romslige, må renten ned.

Mange prognosemakere har spådd at 2024 også skulle bli det store året for rentekutt. I januar trodde 19 av 20 økonomer E24 kontaktet, på mellom to og tre kutt i år.

De tok dessverre feil. Torsdag avlyste Norges Bank årets rentekutt. Vi får ikke ett eneste et.

Det er riktignok ikke helt umulig at vi likevel får ett kutt i desember. Men slik rentesetterne nå vurderer utsiktene, vil styringsrenten «mest sannsynlig» forbli på 4,5 prosent ut året.

Først i mars neste år ligger det an til at renten omsider settes ned. Samtidig bør ingen heller ta det for helt gitt. Såpass bør vi ha lært av alle de havarerte prognosene fra i år. Slike øvelser er høyst usikre.

I de nye renteplanene spiller som før kampen mot prisveksten førstefiolin. Vi er stadig godt over inflasjonsmålet. Men jevnt over går det likevel rett vei. Og faktisk langt raskere enn Norges Bank tidligere ventet.

Her hjemme kompliserer en ganske raus lønnsvekst regnestykkene. Men det er spesielt én guffen joker som holder boliglånet dyrere lenger. Det er den særegent svake norske kronen som lurer i sivet.

Vår notorisk skjelvende valuta kan mate økte importpriser langt frem i tid.

Får ikke Norges Bank mer kontroll på kronen, har de heller ikke et håndfast grep om inflasjonen. Og dermed kan Norge bli omtrent det siste landet i det tradisjonelle vesten som kutter i styringsrenten.

I konkurranse med andre demokratiske eller semidemokratiske unntak, riktignok. Som Japan, Tyrkia og Brasil. Men i denne renteæraen lenge etter handelspartnerne vi vanligvis sammenligner oss med.

Ja. sentralbankene rundt oss er det alt godt i gang. Sverige og Eurosonen har alt kuttet to ganger. Britene én gang. Onsdag innledet også den mektige amerikanske sentralbanken rentekuttæraen. De flesket like godt til med et dobbelt rentekutt – i ett jafs.

Signalene fra vestlige sentralbanker flest er også at mer kommer snart. Ja, en nordmann som ivrig venter på nyheter om nye rentekutt bør heller følge legge inn .com enn .no i nettleseren.

Eller legge inn en reell joggetur. For strava-jockeyer er ikke den nye oljen. Ekte svette er gratis. Kjekt å ta av noen kilo, mens en slank nettbank venter og venter på rentekuttet.