Var med å styre renten i verdens største økonomi: – Ville tenkt at vi ikke skal kutte

Den tidligere Federal Reserve-toppen Loretta Mester forsvarer de enorme krisepakkene under pandemien, men erkjenner at renten ble satt opp for sent da inflasjonen føk i været.

Loretta Mester var administrerende direktør for Federal Reserve Bank of Cleveland fra 2014 til 2024 og satt også i sentralbankens rentekomité. Foto: JIM URQUHART / Reuters / NTB

– Jeg ville vært forsiktig på dette tidspunktet, sier Loretta Mester om USAs rentekutt.

E24 møter den tidligere sjefen for Cleveland-kontoret til USAs sentralbank på Skagens nyttårskonferanse i Oslo.

Mester, som også satt i Federal Open Market Committee – komiteen som bestemmer styringsrenten i verdens mektigste sentralbank – gikk av i juni i fjor etter ti år i toppen av amerikansk rentepolitikk.

Sentralbanken har senket renten i takt med at de siste årenes inflasjonssjokk har avtatt. Spørsmålet nå er hvor mange flere rentekutt det blir, noe som også har betydning for resten av verden.

Skeptisk til flere rentekutt

Nedgangen for inflasjonen har likevel stoppet opp de siste månedene, og prisveksten ligger fremdeles høyere enn sentralbankens mål på to prosent.

Mester forklarer hvordan hun ville tilnærmet seg spørsmålet om videre rentekutt. Mens den første tanken på vei inn i et rentemøte i fjor høst ville ha vært rentekutt, er det annerledes nå.

– Jeg tenker at akkurat nå, hvis jeg satt i komiteen, ville jeg gått i møtet og tenkt at vi ikke skal kutte. Og deretter, hvordan er de økonomiske nøkkeltallene i forhold til det.

– Det er nesten som om utgangspunktet er endret. Jeg måtte ha sett mer overbevisende bevis på at ja, fremgangen når det gjelder inflasjonen har stoppet midlertidig, men nå fortsetter den nedover.

SKEPTISK TIL RENTEKUTT: Loretta Mester, tidligere sjef for Cleveland Fed. Foto: Asgeir Aga Nilsen/E24

Ifølge Bloomberg har Mester vært ansett som en såkalt «hauk», som enkelt sagt er en som ofte støtter høyere renter.

– Jeg måtte se mer overbevisende bevis på at arbeidsmarkedet faktisk er svakere enn jeg trodde, før jeg ville ha fortsatt med rentekutt.

– Og jeg venter ikke at vi vil se de bevisene, i alle fall ikke innen januar-møtet og kanskje heller ikke innen mars-møtet, sier hun.

– Burde strammet til raskere

De siste årene har pandemi og deretter galopperende prisvekst og rentesjokk truffet både USA og mange andre land.

– Vi burde ha strammet til raskere enn det vi gjorde, sier Mester.

Hun forsvarer at sentralbanken kuttet renten til nær null da pandemien rammet verden, men sier at den ble satt opp for sent i etterkant.

– Da vi begynte å stramme til var det klart at vi måtte gjøre det. Og det var klart at vi måtte være aggressive.

– Kan jeg si at vi ikke hadde måttet heve rentene så høyt som vi gjorde hvis vi hadde startet tidligere. Jeg kan ikke si det, men jeg tror det sannsynligvis ville vært bedre hvis vi hadde begynt å sette opp rentene før.

Hun fortsetter:

– Vi kunne ha startet å dempe inflasjonspresset som vi tillot å bygge seg opp over tid.

På vei ut av pandemien tok prisveksten av. I USA passerte den ni prosent, det høyeste på flere tiår.

Mester forklarer at synet i Federal Reserve var at prishoppet var midlertidig, og at prisveksten ville gå ned igjen når prisene stabiliserte seg på et høyere nivå.

Bakteppet var at etterspørselen etter ulike varer skjøt fart under pandemien og ikke minst da samfunnet gjenåpnet, samtidig som kapasiteten ikke holdt følge.

Mester påpeker at USA også hadde et stramt arbeidsmarked.

Det bidro, sammen med de store offentlige krisepakkene og veldig lave renter, til at prisveksten kunne fortsette å øke, fremholder hun.

– Det var den delen vi bommet på. Det var ikke et tilbudssjokk som forsvant umiddelbart. Det var en rekke med tilbudssjokk, i en situasjon der pengepolitikken og finanspolitikkenfinanspolitikkenFinanspolitikk handler om statens utgifter og inntekter, og hvilken politikk som bli ført når det gjelder skatter, avgifter og budsjetter. var veldig løssluppen.

– En ting Fed må følge med på

På vei inn i Det hvite hus har kommende president Donald Trump med seg løfter om blant annet skattekutt, tollsatser og en streng innvandringspolitikk.

Hva som faktisk blir til politikk er usikkert, men mange økonomer har pekt på at spesielt økte tollsatser kan føre til høyere inflasjon.

– Mitt syn på potensialet for finanspolitikken er at det er oppsiderisiko på inflasjon. Det kan påvirke økonomisk vekst også, men i sum tror jeg det vil påvirke inflasjonen først, sier Mester.

– Jeg tror det er en ting Fed må følge med på. Sentralbanksjefen har vært forsiktig med å spekulere om hva politikken vil bli og deretter reagere på den spekulasjonen, og det er bra.

– Men jeg tror man må begynne å ta inn over seg hva man forventer av finanspolitikken, slik at man er forberedt. Jeg ville planlagt scenarioer hvis jeg var dem.

Mester sier at økte investeringer vil være bra for økonomien.

– Men det avhenger veldig av hva politikken faktisk blir før det er mulig å kommentere.