Bom om turistskatten

GLEDE. Næringsminister Cecilie Myrseth og andre nestleder Rune Støstad i næringskomiteen (Ap) etter å ha møtt pressen om besøksbidrag, også kalt turistskatten. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Til E24-spaltist Mathias Fischers store forskrekkelse har Stortinget vedtatt en adgang til å kreve overnattingsavgift i kommunene.

Dette er et leserinnlegg

Det han er indignert over er at kommunene ikke får lov til å innføre det helt uten videre, men må levere en utredning.

Der må de blant annet sikre at pengene faktisk går til det de skal; å tilrettelegge for å dekke felleskostnader ved turisme.

Avgiften derimot har han ingen problemer med.

«Er det ikke lokale politikere som vet best hvordan de skal bruke egne penger?» Spør han. Det hadde vel vært mer presist å spørre om lokale politikere vet best hvordan de bruker andres penger.

Det er gode grunn til at Stortinget ikke ga kommunene blankofullmakt til å kreve inn turistskatt på overnatting.

Det første poenget er åpenbart. Det er ikke nødvendigvis den kommunen som opplever utfordringene med masseturisme som får inntektene fra overnatting og dermed avgift. Fischer bruker Preikestolen som eksempel:

«Jeg tipper ordføreren i Strand har vært på Preikestolen flere ganger enn hele Næringsdepartementet til sammen. Men likevel sitter det politikere på Stortinget som tror at det er byråkratene i departementet som vet best hva kommunen trenger.»

Men hadde Strand kommune fått noe av turistskatteinntektene fra besøkende på Preikestolen? Tja. Av 100.000 besøkende til Prekestolen i juli 2024, er det bare om lag 30.000 som overnatter i kommunen. De fleste andre overnatter andre steder. Stavanger ville f.eks. fått en vesentlig del av turistskatten fra de som belaster naturen opp til fjellplatået. Sannsynligvis mer enn det Strand kommune ville. Da er det kanskje ikke så dumt at departementet vurderer om løsningen er rettferdig og riktig, siden belastning og inntekt ofte ikke kommer samme sted.

Det andre poenget er at nivået på avgiften faktisk er høyere enn overskuddet i bransjen. Det burde bekymre Fischer mer en kommunenes rett til å ødelegge lønnsomheten i bransjen, og dermed bransjen. Samtidig reduserer en turistskatt det turistene bruker i butikker og lokalsamfunn. En svært stor andel av turister er norske og har allerede bidratt til finansiering av fellesgoder.

Så er spørsmålet; er det slik at Preikestolen er et godt eksempel på en destinasjon som trenger turistskatt?

Nei, fordi de, sammen med Trolltunga i Ullensvang kommune, kanskje er de som allerede har knekt koden for å få turistene til å betale for seg. Eller som daglig leder i stiftelsen Preikestolen sier:

– Vi klarer å betjene lån og investeringer med parkeringsinntektene. Dette er et stjerneeksempel på besøksbidrag fra turister.

«Det er godt Stortinget snart skal ta ferie» avslutter Fischer. Det er kanskje godt spaltister får seg noen uker uten tastatur også.