Pareto-topp om grønt aksjefall: – Verdier som var helt meningsløse

Mange grønne selskaper har slitt med høy rente og prisvekst og konkurranse fra Kina.

Lars Ove Skorpen er direktør for fornybar i meglerhuset Pareto. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Denne uken meldte solcelleutbyggeren Otovo at 166 av de 366 ansatte skal ut, etter en dipp i markedet for selskapets grønne løsninger.

Dette er en av flere negative nyheter om grønne satsinger den siste tiden (se faktaboks).

Rundt 2020 ble en rekke grønne aksjer notert på Oslo Børs på en bølge av entusiasme, og i en periode var de mer verdt enn oljeleverandørene.

Siden har mange av de grønne aksjene dalt.

– Vi opplever noen humper i veien, sier konsernsjef Anders Lenborg i fornybarselskapet Cloudberry til E24.

Han peker på makroøkonomiske utfordringer som høyere renter, utfordringer i leverandørkjeden og økte priser på utstyr som blant annet vindturbiner.

– Det gjør at prosjekter som før var marginalt lønnsomme, ikke lenger er lønnsomme og derfor ikke blir bygget, sier han.

I en tid hvor vindkraften har slitt med høye kostnader, har Cloudberry sett mer på batterier og sol.

– Nå ser vi at kostnadene kanskje faller litt igjen på vind, og det blir spennende å se om det fortsetter eller stanser opp. Turbinene utgjør rundt 75 prosent av prosjektkostnaden på landvind, sier Lenborg.

Konsernsjef Anders Lenborg i fornybarselskapet Cloudberry. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

– Kommer til å bli tatt over

– Ut av covid var det kanskje gutta på gutterommet som hausset disse aksjene opp, og vi hadde priser og verdier som var helt meningsløse i realiteten på noen av disse selskapene, sier Paretos fornybardirektør Lars Ove Skorpen til E24.

– Nå er det de store, proffe som ser at nå har selskapene blitt så billige at de plukker dem opp. Det er en trend jeg tror vi kommer til å se mer av.

Han peker på at aktører som tyske Encavis, franske Neoen og svenske OX2 har blitt kjøpt opp av store fond. Hydro Rein har fått Macquarie inn på eiersiden, og Vinci har kjøpt Helios Nordic Energy fra Magnora.

Etter en lang pause har også Oljefondet lastet mer opp med fornybar energi i det siste.

– Bør bli mye bedre

Grønne aksjer som har falt mye de siste årene er for eksempel Otovo, Aker Horizons og Nel. Også danske Ørsted og Vestas har falt en god del.

Lavere renter vil potensielt kunne hjelpe en del grønne aksjer, tror Skorpen.

– Du får setbacks, men med nedgang i rentene så bør dette bli mye bedre.

Pareto-direktøren mener at det grønne skiftet kjører for fullt, i alle fall globalt.

– Og så er det litt mer bumpy her, sier han.

– Kineserne kjører jo bare på. Problemet er å konkurrere med kineserne, for eksempel på batteri og elbiler. Skalaen de kjører er så stor, og vi havner kanskje bakpå. Vi har for lite ressurser, vi har kanskje litt gammel teknologi.

– Klarer ikke å levere

Pareto-direktøren avviser at norske myndigheter må bla opp mye mer penger for å få fart på det grønne skiftet.

– Det de behøver er å få fart på NVE, sier han.

Statens beste investering vil være å få bort køene på å få behandlet saker om vind-, sol- og vannkraft, for det grønne skiftet krever energi, mener Skorpen.

– Den energien klarer ikke myndighetene å levere før langt inn på 30-tallet. Havvind i Sørlige Nordsjø II bidrar selvfølgelig med kraft. Men de burde ha jobbet med alle andre kilder til ny kapasitet, inkludert landbasert vindkraft, sier han.

Forrige konsesjon på landvind ble gitt i 2019, sier han.

– Nå er vi i 2024, og det kommer ikke noen før tidligst neste år, kanskje oppe i Finnmark. Det er en fallitterklæring at Norge med de fantastiske vindressursene vi har ikke greier å få gitt en eneste konsesjon på fem år.

Også Cloudberry-sjefen opplever at prosjekter blir liggende lenge hos NVE.

– Hele bransjen klager på at det tar for lang tid, sier Lenborg.

– Vil hjelpe mye

– Jeg tror ikke det er noen grunn til å være bekymret for det grønne skiftet. Prisfallet for sol og batterier gjør at dette vil skje av seg selv, sier konsernsjef Erik Sneve i fornybarselskapet Magnora.

– Det at rentene er på vei ned igjen, særlig i USA, det vil hjelpe mye. Og så har inflasjonen roet seg, og det vil også hjelpe, sier han.

Konsernsjef Erik Sneve i fornybarselskapet Magnora. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Sneve ser positive tegn etter en periode med kostnadsvekst i vindkraften. Jernmalmprisen har falt fra rundt 200 dollar tonnet for et par år siden til under 100 dollar tonnet nå.

– Det tar tid før dette får effekt, men du ser allerede et prisfall på vindturbiner på 15–20 prosent fra toppen. På sol faller også kostnadene kraftig. Prisen på silisium har falt fra 480 dollar per kilo på toppen i 2008 til fire dollar per kilo nå. 99 prosent, sier Sneve.

Nedturen for mange grønne selskaper handler ikke nødvendigvis om det grønne skiftet, men om gjeldsgrad og evnen til å tilpasse seg endringer i markedet, mener Magnora-sjefen. Mange selskaper fått slitt med høye renter.

– Det er ikke tvil om at det var for mange selskaper som fikk tak i for billige penger. Og så har man ikke tenkt på at etterspørselen kanskje først kommer i 2025 eller 2026. Og da har man kanskje altfor mange ansatte og går tom for penger, sier han.

Han er enig i at treghet i politikken kan skape forsinkelser. For å få opp farten må nettselskapene pålegges å bestille kraftlinjer, kabler og transformatorstasjoner, mener han.

– Men vi ser at britiske myndigheter investerer i et havnett til 700 milliarder kroner, så noen land er veldig aggressive. Andre land overlater dette til markedene.