Ordførere drømmer om rentekutt: – Kan fort bety noen millioner

Flere kommuner håper at Norges Bank snart kutter renten, slik som USA, eurosonen og Sverige. – Ville hjelpe oss veldig, sier ordfører.

Ordfører Fredrik Holm (H) i Halden i Østfold. Foto: Gisle Oddstad / VG

Mens gjeldsveksten har bremset i norske bedrifter og husholdninger de siste årene, har kommunenes gjeldsvekst tatt seg opp.

Samtidig har rentene økt, og det skaper utfordringer.

– Rentehevingene har gjort handlingsrommet til Halden kommune betydelig mindre, sier ordfører Fredrik Holm (H) i Halden i Østfold til E24.

– Vi er også blant kommunene med høy gjeldsgrad. Rentenivået slår derfor hardt inn i kommuneøkonomien vår.

– Er du glad for at rentene nå begynner å snu nedover i Europa og USA?

– Ja. Vi som sitter med ansvar for kommuneøkonomien vi jubler når vi ser at alle rundt oss begynner å kutte. Det gir håp om at vi etter hvert skal begynne å kutte renten også i Norge.

– Men så langt henger norske renter igjen?

– Jeg skal ikke legge meg opp i sentralbankens vurderinger, jeg er ikke økonom av utdannelse. Jeg kan bare håpe og tro at renten etter hvert skal ned i Norge også, sier Holm.

– Senere enn vi kanskje hadde håpet

Også ordfører Rolf Laupstad (Ap) i Berlevåg i Finnmark er klar for å slippe jubelen løs hvis rentene kuttes.

– Det vil gi oss en lettere hverdag, sier han til E24.

Denne uken holdt Norges Bank renten i ro, og Laupstad har tiltro til at sentralbanken vet hva den gjør.

– Så regner jeg med at Norge etter hvert følger etter, selv om det kommer litt senere enn vi kanskje hadde håpet og trodd. Vi får tro at det er lys i tunnelen.

Kan spare millioner

Også ordfører Morten Helland (KrF) i Bømlo i Vestland håper på rentekutt.

– Hvis renten skulle falle med ett prosentpoeng, hva ville det si for dere?

– Da snakker vi om mange millioner i lavere renteutgifter.

Med ett prosentpoeng lavere rente ville Bømlo ha spart 6,4 millioner i renteutgifter i løpet av det første året, opplyser han i etterkant av intervjuet. Snittrenten på kommunens lån er 4,38 prosent.

– Er du glad for at rentene nå begynner å snu nedover i Europa og USA?

– Absolutt. Det kommer til å hjelpe kommunene. Så kan det hende at hvis vi klarer å se forbi nedskjæringene, at det kanskje var nødvendig. For det har vært en utfordring at lånegraden har vært for høy i mange kommuner, sier Helland.

– Bømlos fordel er at vi stort sett har bygget de skolene og institusjonene vi trenger. Men mange andre kommuner har fortsatt behov for videre investeringer.

– Mer penger til renter og avdrag

De siste årene har renteutgifter spist mer og mer av kommunebudsjettene, og det får følger.

– Det korte enkle svaret er at vi må sette av mer penger i budsjettet til renter og avdrag som vi heller kunne ha brukt på ansatte i skole og helsevesen, sier Halden-ordfører Holm.

– Vi har et løpende driftsunderskudd på 80 millioner kroner allerede. Jeg skal ikke si avgjørende for oss at renten går ned, men det ville hjelpe oss veldig.

Det er stor variasjon i varigheten på kommunenes lån, og i rentenivået. Mange kommuner har lån via Kommunalbanken til gode renter, finansiert av investorer i land som USA, Europa, Australia og Canada.

Halden gikk for noen år siden mer over på flytende renter enn tidligere. Når renten er høy og gamle lån skal forlenges, vil kommunen få dårligere vilkår enn tidligere. Rentekutt er derfor svært velkomment.

– Med vår gjeldsgrad kan det fort bety noen millioner på driftsbudsjettet hvis renten skulle gå ned med ett prosentpoeng, sier Holm.

Håper å unngå beryktet liste

I Berlevåg holdes stillinger ledige, og det hender at kommunen ikke ansetter nye folk når noen slutter.

– Det er litt mer økonomiprat i hverdagen når man har lite handlingsrom. Og så får vi se hvor lenge vi klarer å holde oss unna Robek-listenRobek-listenRobek-listen (Register om betinget godkjenning og kontroll) omfatter kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse eller ikke har vedtatt økonomiplaner, budsjett og regnskap i tide. Statsforvalteren må godkjenne låneopptak og langsiktige leieavtaler for disse, ifølge Store Norske Leksikon., sier ordfører Rolf Laupstad.

– Vi har blant annet investert i svømmebasseng og skoler mens renten var lav. Da slår det jo hardt ut når rentene går opp. Samtidig går befolkningstallet ned og vi får mindre inntekter av den grunn.

– Har man da vært uforsiktig med investeringene?

– Nei. Ny skole måtte vi uansett ha, og vi er lovpålagt svømmeopplæring. Det handler også om bolyst. Noen kan si vi har flottet oss med svømmebasseng, men det handler om å beholde folk her.

– Titalls millioner i rentekostnader

– Det har uten tvil påvirket oss mye, sier Bømlo-ordfører Helland.

– Vi har flere titalls millioner i rentekostnader. Kommunene har jo tatt høyde for å kunne betjene dette, men kombinert med kostnadsøkninger i tjenestene så blir dette krevende for kommunene, sier han.

Mens mange kommuner har et disposisjonsfond de kan trekke på i dårlige tider, finnes det ikke noe slikt i Bømlo. De sliter også med å finansiere en del utlegg som de får tilbake senere.

– Det at en god del finansiering fra staten er etterbetalt påfører alene en kostnad for Bømlo på 4–5 millioner kroner i året, sier Helland.

– Her kommer Forskjells-Norge til syne. En endring i dette ville kunne hjulpet oss veldig mye.