Oljepris-rekyl: – Prisfallet den siste uken er en overreaksjon

Oljeanalytiker Ole-Rikard Hammer mener markedet tolker signaler fra Kina og USA i verste mening. Samtidig later Saudi-Arabia å «invitere» til lavere oljepris.

Frykt for svakere oljeetterspørsel fra Kina har bidratt til å senke oljeprisen. Her fra en bensinstasjon i Nantong, Kina. Foto: China Stringer Network/ Reuters

Torsdag morgen handles olje til nesten 71 dollar fatet onsdag.

Dermed korrigeres noe av tirsdagens kraftige fall som så oljeprisen ned 2,65 dollar fatet, og under 70 dollar fatet for første gang på tre år.

Senior olje- og tankmarkedanalytiker, Ole-Rikard Hammer, Arctic Securities. Foto: Sebastian S. Bjerkvik

– Overreaksjon

Senior oljeanalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities påpeker at markedet har reagert svært kraftig på antydninger til svakhet i amerikansk økonomi, som har kommet på toppen av en periode med uvanlig svak aktivitet i Kina.

– Vårt syn er at prisfallet den siste uken er en overreaksjon. Markedet tolker signaler fra Kina og USA i verste mening, som om disse landene er på vei inn i et reelt økonomisk tilbakeslag, ikke bare svakere vekst, sier Hammer til E24.

Han mener prisfallet fremstår som svært forventningsdrevet.

– De faktiske tallene er ikke på langt nær så svake, og berettiger ikke slike prisfall, som for eksempel i går, sier analytikeren.

Han legger til at situasjonen er ekstra utfordrende fordi oljeetterspørselen normalt går inn en svakere periode etter sommerens kjøresesong og før vinteren.

Peker på Kina-frykt

Sjeføkonom Torbjørn Kjus i Aker BP peker på at Kina-frykten skaper usikkerhet i oljemarkedet.

At Kina, som er viktig for verdens oljeetterspørsel, kan ende opp med null eller negativ vekst i oljeetterspørsel i år, er også hovedforklaringen til at etterspørselsbildet har vært nedjustert, mener han.

– Det har ikke skjedd de siste 25 årene, sier Kjus til E24 på energikonferansen i regi av Pareto Securities onsdag.

Torbjørn Kjus i Aker BP har tatt turen til meglerhuset Paretos energikonferanse. Foto: Asgeir Aga Nilsen/E24

Ser tilbudsvekst

På den andre siden av balansen, tilbudet av olje, er det sterk vekst i flere land, ifølge sjeføkonomen.

Han trekker frem tre land: Guyana, Brasil og Canada.

– Du har en voldsom vekst i 2024, 2025 og 2026. Så har Norge vært med på det i 2023 og 2024, og så får vi litt økning til i 2025.

Kjus sier markedet er i periode med raskere vekst i tilbudet av olje enn etterspørselen.

– Det ser markedet, sier han.

– Mye usikkerhet

Hammer tror ikke på at Kina går inn i en resesjon.

– Vi er mer optimistiske for balansen i oljemarkedet neste år. Vi forventer at Kina tar grep i sin økonomi, hvilket bør gi en oppgang i oljeforbruket. Lavere priser og renter forventes å stimulere aktiviteten og øke evnen til lagerhold, der som i resten av verden, sier Arctic-analytikeren.

Han mener også at avtagende vekst i verdens oljeproduksjon er underspilt i markedet.

– Det vil også bidra positivt til balansen inn i neste år. Det er imidlertid mye usikkerhet, blant annet fordi kinesisk økonomi er mindre transparent, og det er vanskelig å fastslå hvordan det faktisk står til, sier Hammer.

Kina-bekreftelser og rentekutt

– Hvilke bekreftelser trenger man for å si at Kina ikke er på vei inn i resesjon?

– Mest av alt trenger vi noen datapunkter eller signaler om at det ikke er så galt på bakken i Kina, som så mange spekulerer i, sier Hammer.

Han peker på at man tirsdag fikk ferske tall på oljeimporten i Kina for august, som viste en sterk økning fra juli. Det er et eksempel på et slikt data punkt, men ble ignorert av markedet, ifølge analytikeren.

– Den type statistikk, kombinert med for eksempel en oppgangen i stortankratene, som er veldig Kina-sensitive, ville være indikasjoner på at ting ikke er så dårlig som mange tror, sier Hammer.

– At Kina ikke er så ille ute, kombinert med ytterligere rentekutt fra sentralbankene, kan fort sette øvrige datapunkter i en annen og positiv kontekst, og endre på situasjonen, sier han.

Saudi mindre tøffe

I tillegg til resesjonsfrykt, bidrar uklare signaler fra Opec-landene og Saudi-Arabia til å tynge oljeprisen, mener han.

Opec+Opec+en betegnelse som brukes på Saudi-Arabia og de andre Opec-landene medregnet Russland. har lenge varslet at de vi gradvis begynne å tilbakeføre tidligere produksjonskutt, men med forbehold at markedet vil tåle det. Nå er økningen utsatt to måneder.

Markedet synes å tenke at når økningen først er vedtatt, så vil den komme på et tidspunkt, uansett, ifølge analytikeren.

– Det nye her, og som gir markedet delvis rett, er at Saudi-Arabia synes å ha akseptert at Kina spesielt, og verdensøkonomien generelt, nå kan ha behov for noe lavere priser. De er ikke like tøffe på å forsvare prismålet sitt på rundt 80 dollar fatet, sier Hammer, og fortsetter:

– De fremstår som mykere og det blir en «invitasjon» til markedet om å ta prisen lavere for å finne ut hvor smerteterskelen går.

Henger på Opec

Kjus mener spørsmålet nå er om Opec vil utsette produksjonsveksten de guider for inn i 2025, eller ikke.

Han mener markedet fint tåler at Opec produserer på dagens nivå, men ikke at produksjonen jekkes opp.

– Ingen analytikere tror at markedet tåler det. Dermed henger alt på Opecs kommunikasjon, sier sjeføkonomen.

– Ikke grunnlag

Hammer gjentar at om man stenger ute forventningene, og bare fokuserer på faktiske tall fra oljemarkedet, så viser de at global etterspørsel er brukbar selv med et svakt Kina, produksjonsveksten er avtagende og oljelagrene har derfor blitt trukket mer enn normalt i sommer.

– Tallene i seg selv gir sånn sett ikke grunnlag for den type negative markedsreaksjoner som vi har sett den siste tiden. Det er frykten for resesjon som har blitt styrende for prisdannelsen, samt at Opec+ har skapt et inntrykk av at de ikke ønsker å stramme mer inn, sier Hammer.

– Disse tingene blir fort selvforsterkende, drevet av sentimentet, som i går da prisen falt gjennom 70 dollar fatet, som har vært et gulv i markedet i lang tid.

Han påpeker at oljeprisen settes delvis i det fysiske markedet, og delvis i papirmarkedet, som fungerer mer som en børs, og er mer sentimentdrevet.

– Det er ikke unaturlig at sentimentet følger prisene. Er prisen dårlig, fokuserer man på negative faktorer, og omvendt, sier analytikeren.