Økonomer tok feil om rentekutt: – Som å spå været om ett år

Økonomenes spådom for rentekutt i år slo ikke til. Hvis de får rett om 2025 kan det bli opptil 6 rentekutt.

UMULIG Å FORUTSI: Både for Norges Bank og økonomene er det umulig å si noe sikkert om fremtidens renter. Sjeføkonom og forvalter Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn påpeker at det ikke er hans jobb å ha rett, men å endre seg i takt med ny informasjon. Foto: John Thomas Aarø

Norges Bank holdt torsdag renten uendret på 4,5 prosent og varslet at første kutt ikke kommer før neste år. Det hadde «ingen» trodd ved i starten av året.

Da ventet 12 av 20 økonomer første rentekutt i august, september eller desember i år, mens de resterende åtte så for seg kutt allerede i juni. (Se tabell med nye anslag nederst.)

Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, var nærmest med sin prognose om ett kutt i desember. Det kan han fortsatt få rett i, selv om han nå tror mer på neste år.

– Norge henger igjen på grunn av «Joker Nord»«Joker Nord»Referanse til sketsj om et spill det var nærmest umulig å forutsi regler og utfall av, altså kronen. Hadde det ikke vært for at den er så svak, hadde det vært mer sannsynlig med rentekutt i desember i år, sier han til E24.

Svakere krone, lavere inflasjon, tregere rentenedgang ute, samt en økonomi som har holdt seg bedre opp enn fryktet, er forklaringen økonomene gir på hvorfor situasjonen har endret seg.

Norges Bank har også gjort store endringer i sine renteplaner fra starten av året. I bankens nyeste prognose ligger det nå an til 3 eller 4 rentekutt i 2025.

KAN FÅ RETT: Olav Chen i Storebrand kan fortsatt få rett i sin prognose fra januar, men da må kronen styrke seg først. På bildet møter han sentralbanksjef Ida Wolden Bache på årsmiddagen til Norges Bank i februar. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

– Umulig å forutse

Bjørn Roger Wilhelmsen er sjeføkonom og forvalter i Nordkinn Asset Management. I starten av året trodde han på fire rentekutt, men det har han endret mye på underveis. Nå ser han for seg null kutt i år og fem neste år.

– Det som har slått feil er at økonomien har holdt seg sterkere oppe både Norge og globalt. Vi trodde at den raske og kraftige renteoppgangen skulle slå sterkere og få mer negativ effekt, forklarer han.

Wilhelmsen peker også på kronekursen og et sterkt arbeidsmarked. I likhet med de andre økonomene synes han at det er kjempevanskelig å forutse renter langt fram i tid.

– Det blir som å spå været om ett år, sier han.

– Man kan aldri forvente å treffe 100 prosent. Man må ta høyde for at det er usikkerhet. Både som privatperson og bedrift må man innrette seg etter en verden der det kan skje ting som er umulig å forutse, legger han til.

Wilhelmsen understreker at det er ikke er hans jobb å si nøyaktig hva som skjer om ett år, men å tolke nye informasjon og gjøre endringer i sin forvaltning ut fra det.

Helt vilt

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen holder fortsatt en knapp på rentekutt i desember, vel å merke hvis kronen styrker seg.

– Jeg har bommet på dette før, så alt er betinget av kronekursen, sier han.

Andreassen er blant de som tror på flest kutt neste år.

– Folk får si at det er helt vilt, men på det meste kan det bli opp til seks rentekutt neste år, hvis kronen styrker seg, sier han, men han tror likevel mest på fire kutt.

Amanda Sundström, fungerende sjefstrateg i SEB Norge, forteller at de så for seg at nedgang i inflasjonen skulle være nok for Norges Bank.

– Men de er fortsatt veldig opptatt av den svake kronen, sier hun.

SEB venter nå første rentekutt i mars neste år, og totalt fire kutt i 2025.

– Rentekutt i september i år er jo «off» nå, og vi anser heller ikke desember som sannsynlig, sier Sundström.

Kryssjekk

Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank anbefaler folk å kryssjekke de ulike prognosene for å få et best mulig bilde av renteutsiktene. I tillegg til banker og meglerhus, bør man se på anslag fra institusjoner som SSB og Norges Bank.

– Så må man huske at det er en slags «beste gjetning» og at man ikke vet noe om fremtiden. Jeg har ikke tro på å være skråsikker, for det kan ende opp med at du vanskelig tar inn ny informasjon, sier han.

Martinsen legger mest vekt på hva Norges Bank sier om det som kan skje på kort sikt.

– Derfor tror vi ikke på kutt før i mars, men deretter en normalisering med totalt 4–6 kutt i 2025. Man må heller ikke glemme at fravær av rentekutt kan tolkes som et positivt signal om økonomien, sier han.

Mye vanskeligere nå

Danske Banks sjeføkonom Frank Jullum synes det har blitt mye vanskeligere å forutse den økonomiske utviklingen i årene etter finanskrisen. De økonomiske sjokkene og statlig pengebruk i forbindelse med pandemi, Ukraina-krig og energikrise gjør det ikke bedre.

– Det er utrolig utfordrende å lage prognoser nå. Spørsmålet er om vi er i en ny normal eller om vi bare ser forlengede effekter av det som har skjedd de siste årene, sier han.

Stein Bruun, sjeføkonom i Arctic Securities, understreker at det er «helt håpløst» å handle på bakgrunn av renteutsiktene flere år frem i tid.

– Ekstremt mye kan endre seg på kort tid, også ting som Norges Bank ikke har herredømme over, sier han.

Bruun anser også sentralbankene som litt forsiktige i sine renteprognoser, mens markedet ofte er mer aggressive, fordi de må ligge i forkant.

– Men markedet tar også feil, ting skjer hele tiden og vi tar alle feil. Dermed er det heller ikke overraskende at sentralbankene tar feil, sier han.