NRK fikk medhold i Høyesteretts ankeutvalg – opphever beslutning om begrenset offentlighet

Avgjørelsen fra Høyesteretts ankeutvalg springer ut av en barnelovsak som har vært behandlet i Haugaland og Sunnhordland tingrett. Temaet var gyldigheten av barnevernsvedtak, der barnets biologiske mor ikke fikk medhold i begjæringen om tilbakeføring av omsorgen.

Tingretten besluttet å forby offentlig gjengivelse av hele dommen. Beslutningen ble uten hell anket til Gulating lagmannsrett, og det er denne avgjørelsen NRK ønsker omgjort.

Kompetansebegrensningen

Gulating la i sin avgjørelse til grunn at en beslutning om offentlighetsbegrensninger er nettopp en beslutning, med de ankebegrensningene det medfører. Tvisteloven sier at beslutninger bare  kan ankes på generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Lagmannsretten kan dermed ikke prøve realitetene.

«For lagmannsretten er da kompetansen i forbindelse med anke i utgangspunktet begrenset til å prøve lovtolkningen og til å foreta en ren forsvarlighetskontroll», skrev Gulating, men Høyesteretts ankeutvalg er ikke enig. Årsaken er at tvistelovens kompetansebegrensning skal tolkes innskrenkende dersom saken gjelder forholdet til Grunnloven eller EMK. Det spesielle her var at NRK ikke hadde anført Grunnloven eller EMK. Det er imidlertid ikke avgjørende, mener ankeutvalget, og skriver:

«Den ankende part må normalt knytte anførsler til Grunnloven eller EMK for at en slik utvidet prøving skal være aktuell. Men hvis saken først reiser spørsmål om forholdet til Grunnloven eller EMK, kreves det lite fra den ankende part i så henseende.»

– Ligger i dagen

Retten peker videre på at forholdet til EMK var nevnt i tingrettens avgjørelse, samt i NRKs begjæring til tingretten. Og videre:

«Særlig fremtredende blir forholdet til ytringsfriheten når ankende part, som i saken her, er et nyhetsmedium som ønsker å gjengi dommen offentlig. Ytringsfriheten og dens grunnlag i Grunnloven og EMK ligger da i dagen, og den konkrete avveiningen av de motstridende rettighetene blir sakens sentrale spørsmål. En anke til lagmannsretten er derfor ofte ensbetydende med et angrep på avveiningen som er gjort i tingretten. Dette tilsier etter ankeutvalgets syn at det i en sak etter domstolloven § 130 første ledd ikke gjelder særlig strenge krav for hva som skal til før den ankende part anses å ha påberopt Grunnloven eller EMK.

(...)

Samlet sett mener ankeutvalget at det var feil av lagmannsretten ikke å prøve den konkrete rettsanvendelsen i tilknytning til Grunnloven og EMK. Lagmannsrettens kjennelse bygger derfor på en uriktig kompetansebegrensning. Ankeutvalget har ikke grunnlag for å realitetsbehandle saken, og lagmannsrettens kjennelse må da oppheves.»

At lagmannsrettens beslutning oppheves, betyr ikke nødvendigvis at NRK får medhold. Spørsmålet må først behandles på nytt. I den anledning har både barnet, barnets far og kommunen motsatt seg offentlighet, også i anonymisert form.

Barnet frykter offentlighet

Barnet, som har et komplekst diagnosebilde med faglige og sosiale utfordringer, opplyser selv tanken om at saken skal omtales i media oppleves vanskelig for henne. «Selv om eventuell omtale vil bli gjort anonymisert, er hun redd for at personer i hennes krets likevel vil forstå at det er henne det gjelder», refererer lagmannsretten. Barnevernet sier barnet overfor dem har vært «svært redd for at hennes liv skal bli brettet ut i offentligheten», og at «det fyller henne med stort ubehag at NRK har fått tilgang til mye informasjon om henne».

På NRKs side står barnets biologiske mor, som mener det har offentlighetens interesse å få frem de alvorlige menneskerettsbrudd hun mener seg utsatt for. Lagmannsretten skrev i den nå opphevede kjennelsen:

«Foreliggende sak er spesiell og etter rettens mening vil gjengivelse selv i anonymisert form gjøre at barnet identifiseres. Det vises videre til at det er et uttrykkelig ønske fra barnet og hennes far at saken ikke skrives om, at barnet uttrykker dyp frykt for dette, og det er dokumentert at saken og utfallet av den kan føre til alvorlige konsekvenser for barnet.»

Ankeutvalgets kjennelse finner du her.