Norske selskaper dropper milliardprosjekter

Yara, Equinor, Statkraft og Aker har det siste året skrinlagt ambisiøse klimasatsinger. – En utfordrende periode, sier analytiker.

Planene om å elektrifisere Yaras ammoniakkfabrikk på Herøya i Porsgrunn er lagt på is. Foto: Fartein Rudjord / E24

I sommer kom nyheten om at Yara legger sin største klimasatsing i Norge på is.

Satsingen, som går ut på å bytte ut gass med strøm i selskapets ammoniakkfabrikk på Herøya, ville kuttet 800.000 tonn CO₂ i året – i underkant av to prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser.

Grunnen? Det lønner seg ikke. Yara sier at selskapet er avhengig av statsstøtte for å få til satsingen. Det har de ikke fått. Selskapet ser nå på andre alternativer for å redusere utslippene.

Bremser opp og kutter ned

Yara er ikke alene om å slite med å få økonomien i grønne prosjekter til å stemme.

Nylig ble det kjent at Statkraft bremser opp storsatsingen på havvind og hydrogen. Grunnen er lavere strømpriser og høyere kostnader.

Tidligere i år ble det kjent at Aker skrinlegger målet om å hente inn 1000 milliarder kroner til såkalt dekarboriseringdekarboriseringå bytte ut fossile brensler med fornybar energi og lavutslippsløsninger . Målet ble lansert i 2021 av datterselskapet Industry Capital Partners ledet av Yngve Slyngstad.

Akers konsernsjef Øyvind Eriksen mener målet ikke er realistisk.

Dropper havvindprosjekter

Det siste året har Equinor slitt med å se lønnsomhet i havvindprosjekter.

I fjor la selskapet Trollvind på hyllen, et havvindprosjekt som skulle bytte ut gass med strøm på to norske oljefelt.

Selskapet trakk seg også fra en havvindkontrakt i New York, og har skrevet ned verdier og solgt andeler av andre havvindprosjekter i USA.

Equinor har selv vært tydelig på at «økte kostnader gir skjær i sjøen», men at selskapet fortsatt tror havvind blir viktig på lang sikt.

I Equinors bærekraftsrapport for 2020 la selskapet frem et mål om at fire prosent av energiproduksjonen skulle stamme fra fornybar energi innen 2026. I fjor var andelen fornybar energi på 0,4 prosent.

Sliter med flere ting

– Det har vært utfordrende å få lønnsomhet i flere næringer, blant annet havvind og hydrogen, sier sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea.

Sjefanalytiker for bærekraftig finans Thina Saltvedt i Nordea. Foto: Siv Dolmen / E24

Felles for selskapene er at:

• Høyere renter har gjort det dyrere å låne penger.
• Etter pandemien har det vært lange ventetider på for eksempel stål.
• Kraftprisene svinger mye, noe som gjør investeringer usikre.
• Prosessen for å godkjenne nye prosjekter har tatt tid.
• Mens kraftproduksjon har tatt seg opp, er det mangel på infrastruktur og lagringsmuligheter for vind- og solkraft. Høyere andel sol og vind øker behovet for fleksibilitet i kraftsystemet.

– Det vil gå i bølger og daler når du skal skape hele nye verdikjeder. Nå har vi hatt en utfordrende periode, men jeg tror dette vil ta seg opp igjen etter hvert, sier Saltvedt.

En internasjonal trend

Professor Caroline Ditlev-Simonsen ved BI istemmer Saltvedt.

– Mye av miljøsatsingen i dag er ikke kortsiktig lønnsom. Mange satser på fornybar energi likevel, selv når det ikke lønner seg. Men dette gjør ikke aksjonærene fornøyde.

Ditlev-Simonsen viser blant annet til Equinor, som på sist generalforsamling fikk pepper for å ha ambisiøse satsinger på fornybar energi.

– Når Equinor for eksempel lanserer planer om havvind, så går aksjekursen ned, sier hun.

BI-professoren har lagt merke til at store internasjonale oljeselskaper som Shell og BP har droppet store klimaplaner det siste året.

– Når det er turbulente tider, så kutter man ut ting som ikke er umiddelbart lønnsomme. Det gjelder særlig innovasjon, og da fornybar energi som gjerne er utenfor kjernedriften.

Fra før av viser konsulentselskapet PwCs klimaindeks at kun 23 av 100 store norske selskaper kan vise til utslippskutt i egen virksomhet og verdikjede.

Kun ni av disse selskapene igjen kutter utslipp i tråd med Parisavtalen.

– Hva betyr det at store norske børskjemper kutter klimaprosjekter nå?

– Det er en signaleffekt som er kjempesterk.

– Har det noe å si for Norges klimaambisjoner som sådan?

– Ja, selskapene er jo en del av det, og det blir liksom «ok» å gå bort fra ambisiøse planer. Vi har avtaler som vi skal forholde oss til, og vi ligger ikke veldig godt an.