Nekter tilgang til «oligark-register»: – Inn i hampen motbakke

Regjeringen lovte media og sivilsamfunnet tilgang til det kommende eierskapsregisteret. Men personsøk vil de ikke tillate.

Stortingsrepresentant og nestleder i finanskomiteen Kari Elisabeth Kaski (SV) har lenge etterlyst et funksjonelt eierskapsregister. Her fra Stortinget i januar. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Over ni år er gått siden Stortinget vedtok etableringen av eierskapsregisteret.

Nå er siste endringsforslag til lovens forskrift ute på høring. I den har regjeringen lagt inn noen begrensninger:

• Media og sivilsamfunnet får ikke søke på personer.
• Ingen andre enn offentlige myndigheter får hente uttrekk fra registeret, slik at man kan kryssøke – altså finne ut hva en gitt person eier utover det selskapet man først søkte på.

– Det er veldig frustrerende at dette skal være så inn i hampen motbakke, sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV).

Hun var saksordfører da Stortinget behandlet lovforslaget sist i juni.

– Vi har et samlet storting, i tre ulike vedtak, som sier hvordan dette skal være.

Likevel har regjeringen altså ikke fått det til, mener Kaski.

Kjapt forklart:

Det er i forskriften regjeringen kan bestemme hvem som får tilgang til registeret, som ble vedtatt opprettet for første gang tilbake i 2015.

Eierskapsregisteret er ment å bekjempe korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering – og det at russiske oligarker eier norske selskaper.

Det kalles noe tungvint «register for reelle rettighetshavere».

Reelle rettighetshavere defineres som de fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer selskaper.

Disse personene kan media og sivilsamfunn altså likevel ikke søke på, lyder forslaget fra regjeringen.

Som Finansdepartementet skriver i høringsnotatet, har de funnet ut at det blir teknisk mulig å sortere informasjonen i det kommende registeret, og dermed få oversikt over alle selskaper en person har eierskap i.

Den muligheten bør avgrenses til offentlige myndigheter per i dag, vurderer departementet.

De viser til at registrene i EU-landene skal slås sammen, og EU-domstolens vurderinger i den såkalte Sovim-avgjørelsen, som av Financial Times ble kalt en gavepakke til sanksjonerte oligarker.

Godtok innstramming

– Det er en kjempesvikt i et sikkerhetsperspektiv. Dette registeret skal bekjempe økonomisk kriminalitet som korrupsjon, men registeret har ennå ikke kommet opp og stå, sier en utålmodig Kaski.

Implementeringen av registeret ble utsatt som følge av EU-dommen.

Den norske loven, som opprinnelig sa at «enhver» skulle ha tilgang til registeret, måtte innskrenkes.

Det gikk Stortinget med på, men med en rekke merknader.

Kaski reagerer på at finansminister Trygve Slagsvold Vedum både i debatten og i replikkvekslingen med henne, forsikret at media og sivilsamfunnsorganisasjoner fortsatt skulle få tilgang.

– Vi sa at vi kan være med på noe innsnevring, men intensjonen må være tydelig, og det er at enhver skal ha tilgang til registeret på sikt. Det er kun sånn du sørger for at registeret skal funke etter intensjonen.

– Dette er ikke noe et mindretall har tvunget gjennom. Regjeringspartiene har vært med på det, sier hun.

– Redde for søksmål

Registeret, som er utformet av Brønnøysundregistrene, gir mulighet til å søke opp selskaper med organisasjonsnummer, for å se hvem som eier dem – altså er reelle rettighetshavere. Men det blir ikke mulig å søke videre på denne fysiske personen for å se hva med hen eier.

– Det mest alvorlige er, etter mitt syn, at man ikke legger inn mulighet til å kryssøke. Man kan gå inn på et selskap og se hvem som er eiere av et visst selskap, men ikke gå videre og se hva den ene eieren har av annen kontroll og eierinteresser, sier Kaski.

– Det er åpenbart en viktig funksjon. Skal man bekjempe korrupsjon er handler det jo om å vite totaliteten av hva en person eier.

I tillegg får altså media og sivilsamfunn ikke søke på personer, for å se hva de eier.

– Begrunnelsen tror jeg er at de er redde for søksmål. Stridens kjerne at de er redd for at det er for inngripende når det gjelder personvern.

– Det har stortingets finanskomité drøftet i våre merknader, og vi har tatt inn disse føringene med utgangspunkt i hvordan Stortinget tolker lovverket.

Departementet: «Alvorlig inngrep»

I juni i år skrev regjeringen i en pressemelding: at blant andre media og sivilsamfunnet skulle ha «lovfestet tilgang» til opplysningene i registeret.

Budskapet var det samme da forskriftens endringer ble lagt ut på høring i forrige uke.

«Endringene reflekterer at tilgang til registeret skal gis utvalgte offentlige myndigheter, rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven samt media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner.»

Men en av paragrafene som endres i forskriften, lyder altså slik:

«Tilgang for andre enn offentlige myndigheter kan ikke innebære uttrekk fra registeret eller søkbarhet på fysisk person.»

Finansdepartementet har fått oversendt flere spørsmål om de nye innstrammingene i forskriften.

Statssekretær Geir Indrefjord (Sp) gjentar i en e-post at EU-dommen fra 2022 karakteriserte allmennhetens tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere som et «alvorlig inngrep».

– EU-domstolen begrunnet dette med at personlige opplysninger og opplysninger om den enkeltes økonomiske situasjon vil avsløres, hvilket er opplysninger med stort misbrukspotensial når informasjonen er åpent tilgjengelig på Internett, skriver Indrefjord.

Kaski har stilt spørsmål til finansministeren om hvorfor regjeringen har valgt å begrense denne tilgangen.

I sitt svar fredag gjentar Vedum at det er en «rettslig risiko» ved umiddelbart å åpne registeret for enhver, og viser til EU-dommen.

– I lys av dette har ikke departementet vurdert at man har anledning til å gi mulighet til å søke på person for andre enn for offentlige myndigheter uten at dette vurderes nærmere opp mot rettslige grenser som følger av Grunnloven og menneskerettighetene, skriver statssekretær Indrefjord til E24.