Næringsutvikling i Ukraina kan gjøre Norge til en ledende digital nasjon

PRESIDENT: Volodymyr Zelenskyj deltok på et nordisk toppmøte i Stockholm i mai. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Sikkerheten i Europa står på et vippepunkt, og næringsutvikling i Ukraina er nå helt sentralt for sikkerhetspolitikken i Europa. Samtidig med å bistå Ukraina, kan vi gjøre Norge til en digital nasjon.

Dette er en kronikk

Næringslivet må holde hjulene i gang bak frontlinjen i Ukraina. Hvis ikke kollapser landet, og konsekvensene for Norge og Europa kan bli enorme.

Det pågår endeløse diskusjoner i Norge om styrking av virkemiddelapparatet og mer bilateralt samarbeid. Virkemiddelapparatet er viktig, men vi kan ikke vente på dette da det er mange muligheter som ikke krever noen risikoavlastning. Digitale tjenester, som er Ukrainas nest største eksportinntekt etter landbruket, er et godt eksempel på dette. I tillegg er dette en tjeneste vi sårt trenger i Norge i både privat og offentlig sektor.

Digitalisering og kunstig intelligens er nå de viktigste kildene til vekst, endring og bærekraft i de fleste industrier. Samtidig faller Norge på kåringer over verdens ledende digitale nasjoner til tross for iherdig innsats fra mange. Vi er og blir et veldig lite land, og kapasiteten vil ikke være tilstrekkelig for å gjøre Norge til en ledende IT-industri. Det drives mye lobby, men helt grunnleggende er at vi ikke har nok studieplasser som virkelig monner. Men dersom Norge lar seg inspirere av Ukraina og tenker litt annerledes, kan vi komme oss videre.

Kronikkforfatter Arne Mjøs (t.v.) hilser på Volodymyr Zelenskyj under et besøk i Norge. Foto: Annika Byrde / NTB

Det vi trenger i Norge er «sense of urgency». Vi trenger mer entreprenørskap der næringslivet, myndighetene, forskning og akademia jobber sammen som et lag for å hjelpe Ukraina. Vi må være praktiske i tilnærmingen, fremfor å styres av rigide strukturer.

Vi hadde det under pandemien, men ikke nå. Da klarte vi å løse umiddelbare utfordringer, fordi alle samlet seg om en retning og vi jobbet sammen. Kostnadene ved en russisk seier, er langt større enn innsparing vi kan gjøre nå gjennom treghet og ubesluttsomhet.

Europa må ta vare på sin egen skjebne, støtte Ukraina og øke eget forsvar betydelig. Vi kan ikke lenger være avhengig av valg og beslutninger i USA og andre steder i verden. Når politikere i Europa må bevilge betydelig mer til Ukraina og eget forsvar, så må de bevilge mindre penger til noe annet.

Bare næringslivet kan holde økonomien i gang bak frontlinjen i Ukraina og mobilisere det investeringsnivået som er nødvendig. Når vi alle vet at det er så mye som står på spill, er det på høy tid at næringslivet i Norge og Europa i mye større grad tar ansvaret for sin egen fremtid. Det handler om vår evne, men også om vår vilje til å forsvare våre interesser og verdier selv. Man kan ikke bare peke på myndighetene.

Det er viktig å huske på at Ukraina er et veldig stort land. Hele 1,4 ganger størrelsen av Tyskland er utenfor krigssonen. Landets BNP – i krig – viste imponerende 5.0 % vekst i 2023 og 4.1 vekst i første halvår i år.

Som et internasjonalt teknologiselskap med 300 ansatte i Ukraina, leverer vi i Itera eksempelvis tjenester innen digitalisering av energisektoren i Norge og utlandet med IT-spesialister som bor og jobber fra Ukraina. Våre ansatte søker tilflukt når flyalarmen går. Gjennom krigens gang har ukrainerne lært seg å stole på et godt luftvern.

Flere fra næringslivet må besøke landet for å forstå behovene og risikoen, utover hva som man leser i mediene.  Som leder besøker jeg Ukraina jevnlig. Jeg føler meg veldig trygg da jeg alltid søker dekning når flyarmen går, mens ukrainere generelt har lært seg å leve med usikkerheten. Mange søker dekning kun i de mest omfattende angrepene. Det er først ved å besøke landet at man forstår at det går helt fint å drive virksomhet utenfor slagmarken.

Men å gå inn på det ukrainske markedet i en tid med konflikt krever en forsiktig tilnærming. Vi i Itera, sammen med Norsk-Ukrainsk Handelskammer og virkemiddelapparat i Norge og internasjonalt, kan bistå med hvordan du skal gå frem. For å redusere risiko og maksimere muligheter, er vår anbefaling å ha en praktisk tilnærming og jobbe som et lag:

1. Samarbeid med selskaper som allerede har tilstedeværelse i Ukraina. De vil gi verdifull innsikt og veiledning. De kan hjelpe til med å navigere i det ukrainske forretningslandskapet, etablere relasjoner med sentrale interessenter og gi markedskunnskap og erfaring.

2. Fokusere på mindre berørte sektorer som har vært mindre direkte berørt av krigen. IT, fornybar energi og landbruk er tre gode eksempler. Disse næringene fortsetter å vise stort potensial for vekst og tilbyr attraktive muligheter for virksomheter.

3. Vurdere områder med stort vekstpotensial. Innen sektorer som er direkte berørt av krigen, bør man vurdere i første omgang å gjøre mindre investeringer som har høyt vekstpotensial. Det finnes stadig flere krigsforsikringer og ulike finansielle mekanismer gjennom multilaterale finansinstitusjoner og nasjonale myndigheter for å redusere risikoen under krigen. På denne måten man kan posisjonere seg for betydelig marked når krigen har funnet sin løsning.

4. Bygge relasjoner med ukrainske partnere. Etablering av gode relasjoner med ukrainske partnere er viktig for langsiktig suksess. Å samarbeide med ukrainske virksomheter, leverandører og distributører kan hjelpe deg med å navigere i markedet, forstå kundepreferanser og tilpasse verdiforslagene basert på reelle behov.

Digitale tjenester er et godt eksempel på tjenester som kan leveres i dag i stort volum fra Ukraina, uten behov for støtte fra myndighetene. IT-industrien er svært innovativ, utnytter kunstig intelligens i stort omfang og har tatt i bruk avanserte cybersikkerhetsløsninger blant de beste i verden.

Den ukrainske IT-industrien betyr enormt mye for landet, som nest største eksportinntekt etter landbruket. IT-eksporten er i dag på rundt 75 mrd. NOK pr. år som tilsvarer størrelsen på hele Nansen programmet. Største importør med 40 % andel er USA som engasjerer 140.000 av totalt 350.000 IT spesialister som bor og jobber fra Ukraina. It-industrien vokser med 50.000 talenter i året. Om noen få år blir landet den største It-huben i Europa.

Ukraina er blitt en magnet for idéskapning, innovasjon og nye løsninger i stadig flere industrier i lys av gjenoppbyggingen som pågår. Svært mange land og selskaper bidrar med verdensledende ekspertise, teknologi og løsninger og gjør landet til en greenfield marked på flere områder, hvor digitalisering og kunstig intelligens er en gjennomgående pilar.

Offentlig sektor i Norge har mye å lære av hvordan Ukraina – i krig – har kommet lenger enn foregangslandet Estland innen digitalisering av offentlig sektor. USA, UK og Estland samarbeider nært med Ukraina innen digitalisering gjennom konkrete prosjekter. Samarbeidet med Estland startet allerede i 2019. I begynnelsen var det Ukraina som lærte mye fra Estland. I dag er det slik at Estland lærer vel så fra Ukraina og tar selv i bruk flere av de samme løsningene som er utviklet i Ukraina. Stadig flere land implementerer nå flere av de samme løsningene.

Gjennom et bilateralt IT-samarbeid med Ukraina kan næringslivet og offentlig sektor i Norge få tilgang til mye større digital kapasitet. Vi kan bygge på industrier som vi har fortrinn på i Norge, utnytte vårt hjemmemarked, skalere internasjonalt og skape betydelige eksportinntekter. Slik kan Norge bli en ledende digital nasjon. Samtidig hjelper vi Ukraina i deres forsvarskamp.

Ukraina har hatt en vanskelig vinter og vår. Forsinkelser i levering av militær støtte har hatt reelle konsekvenser på slagmarken. Russiske missil- og droneangrep har også ødelagt store deler av energisystemet for å bryte ned samfunnet. Før invasjonen hadde de en energiproduksjon på 33 GW. I vinter i år var den redusert til 19 GW, og kun 9 GW i juni. I lille Norge har vi rundt 40 GW.

Ukraina er opptatt av å bygge opp igjen et moderne, grønt distribuert energisystem som er mye mindre sårbart ovenfor russiske angrep. Ukraina vil også være en vesentlig bidragsyter til at EU når sine klimamål etter krigen med ambisjon om 360 GW på fornybar i 2050, hvorav 40 % eksport til Europa gjennom grønt hydrogen, grønn ammoniakk og elektrisitet.

Her har Norge mye kompetanse, teknologi og løsninger som Ukraina trenger sårt. Vi i Itera synes det er veldig viktig å engasjere oss for det ukrainske folket, som faktisk også kjemper for våre verdier og vår suverenitet. Dette i kombinasjon med å løse klimakrisen, er vårt alle viktigste samfunnsansvar.

Vårt arbeid for Ukraina over lang tid ble belønnet med «International Flagship Award» som ett av ti selskaper i verden, av Ukrainas økonomiminister under Ukraine Recovery Conference i Berlin i juni. I lys av dette har ukrainske energimyndigheter på eget initiativ inngått en samarbeidsavtale med Itera for å mobilisere norsk og internasjonal energiindustri til å gjøre betydelig mer i Ukraina.

Vi har også vært en aktiv pådriver for at det endelig ble signert en samarbeidsavtale (MOU) mellom Norges næringsminister Myrseth og Ukrainas energiminister Galushchenko om energi under konferansen i Berlin. Dette ser vi nå materialiserer seg i konkrete oppdrag for flere norske selskaper på flere områder.

Skal næringslivet påvirke at krigens utfall vipper i Ukrainas favør, er det langt flere norske selskaper som nå må på banen. I vårt arrangement under Arendalsuka 2024 står nettopp hvordan næringsutvikling i Ukraina kan gjøre Norge til en ledende digital nasjon på agendaen. Som ett lag mellom næringsliv, myndigheter, forskning & utvikling og akademia, uten dagens rigide strukturer. I det grønne og digitale skiftet. For å skape drømmer for det ukrainske folket og løse klimakrisen.