Lokalpolitikerne har fått mer makt over vindkraften. Den ønsker de å beholde.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Stortinget har gitt kommunene vetorett mot vindkraft, noe som gir lokalpolitikerne stor makt over Norges kraft- og klimapolitikk.
Men økt makt kan også føre til økt press. Mens kraftbransjen, industriaktører, LO, NHO og regjeringen ønsker mer kraft, møter vindprosjekter ofte skepsis fra lokalbefolkning, naturvernere og reindrift.
– Selvfølgelig er det krevende for lokalpolitikere. Ikke bare for ordførere, men for alle i et kommunestyre, sier ordfører Jo Inge Hesjevik (H) i Porsanger i Finnmark.
Han er likevel glad for at Stortinget har gitt lokalpolitikerne mer makt.
– Hvis man ikke hadde gjort det på den måten, så hadde det blitt en slags disrespekt for demokratiet. Når innbyggerne har det siste ordet, så er det mye vanskeligere å hoppe på lettvinte løsninger, for det kan også ta fra kommunen store muligheter, sier han.
– Klar motstand
Fortum ønsker å bygge ut Skarvberget i Porsanger, et vindprosjekt på 200 megawatt i et område på 50 kvadratkilometer. Det har skapt spent stemning i kommunen.
– Den er blant de mest intense i landet. Vi har veldig klar motstand fra reindriften, og vi er midt i Finnmark, så den aktivismen vi har sett utenfor Stortinget, den lander også utenfor rådhuset vårt, sier Hesjevik.
Ifølge NRK møtte 150 demonstranter opp da kommunestyret tidligere i år sa ja til konsekvensutredning. Hesjevik er glad for at kommunene nå har mulighet til å si ja eller nei flere ganger i prosessen.
– Jeg mener det har skapt en stor trygghet, og det gir en mulighet for kommunestyret og folket til å se på hva dette er. Hvis det er dårlige prosjekter som ikke bør gjennomføres, har vi mulighet til å si nei. Er det gode prosjekter, vil vi ha det utredet og har mulighet til å si ja, sier han.
– Helt stille
Gyro Heia (Sp) er tidligere ordfører i Birkenes kommune. Der er det ikke noe press for å bygge ut vindkraft akkurat nå.
– I Birkenes syns jeg det er helt stille, sier hun.
Høyre, KrF og Industripartiet har nemlig gjort et prinsippvedtak mot vindkraft i kommunen.
– Hva skjer hvis det samme skjer over hele fjøla?
– Da spørs det om vi fortsatt får den tilliten til å ha det ansvaret vi fikk fra staten og nasjonale myndigheter. Det er helt unikt at vi i Kommune-Norge og hvert enkelt kommunestyre har fått tillit til å være med på å bidra til Norges behov for mer kraft, sier hun.
– Usikker
Heia var medlem av Energikommisjonen, som i fjor anbefalte et mål om 40 terawattimer (TWh) ny kraft i Norge innen 2030. Hun var del av mindretallet som tvilte på om målet kan gjennomføres.
– Jeg er usikker på om vi faktisk klarer det, fordi det tar tid å forankre kunnskap og kompetanse og tørre å ta en utredning av konsekvenser, sier hun.
– Jeg håper at vi får mer kompetanse ut i kommunene, og ikke bare jager sosiale mediers videreformidling av argumenter, men at vi kan basere dette på et kompetansesenter eller KS’KS’kommunenes organisasjon eller LNVKsLNVKsLandssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner kunnskaper, slik at kommunene kan være trygge, sier Heia.
Som ordfører støttet hun vindkraft lokalt. Hun tror det bidro til at hun ikke lenger er ordfører. Heia håper at kommunene vil bidra til å sikre nok kraft.
– Vi er nødt til å ta noen grep, selv om det har ulemper. Det er kjipt hvis Norge som nasjon blir hengende etter på utvikling, næring og arbeidsplasser, sier lokalpolitikeren.
Ønsker statens hjelp
I Grue kommune er det ingen planer om vindkraft nå, men ifølge ordfører Rune Grenberg (Ap) har det kommet henvendelser til kommuner i regionen.
– Det er en utfordring for lokaldemokratiet. Ikke det å ta avgjørelsen, men alt det som følger av bråk, sier ordfører Rune Grenberg (Ap) i Grue kommune.
– Det er ganske tøft. Du får alt fra at nå skal jeg aldri hilse på deg mer til at nå kommer aldri noen til å hilse på deg mer. Hele det registeret der, sier han.
Han mener at vetoretten er viktig, men at kommunene trenger støtte og kompetanse.
– Jeg ønsker lokaldemokratiet på alle måter, men vi trenger flere forvaltningsorgan som er med å hjelpe kommunene til å se dette i større sammenheng, sier Grenberg.
Den regjeringsutnevnte Energikommisjonen foreslo et nasjonalt kompetansesenter som kan hjelpe kommuner i vindkraftsaker. Et slikt senter med regionale kontorer anbefales også i en rapport laget for Samfunnsbedriftene Energi, Industri Energi, El- og IT-forbundet og Kraftfylka.
– Det er de samme saksbehandlerne som behandler verandaer og uthus som skal gjøre dette. Vi har én mann på byggesak, sier Grenberg.
Flere kommuner har i det siste gjort prinsippvedtak mot vindkraft. Men man bør utrede først, mener Grenberg.
– Jeg vil vite hva jeg sier nei til.
– Positiv utvikling
Første nestleder Odd Stangeland i kommunenes organisasjon KS vil beholde et kommunalt veto i vindkraftsaker, men støtter statlige bidrag.
– Staten kan lette trykket med å opprette regionale kunnskapssentre, sier han.
– De bør absolutt ikke gå tilbake til statlige planer. Det har vi prøvd, og vi ser hvilken legitimitet og oppslutning det fikk i befolkningen etter hvert. Nå må vi gjøre det på en annen måte, sier han.
Kraftaktørene har fått en helt annen respekt for kommunene etter at de fikk større makt i vindkraftsaker, mener Stangeland.
– Det er en veldig positiv utvikling, enten det blir bygget ut eller ikke, sier han.
– Bred motvilje
Kvinnherad kommune på Vestlandet bidrar allerede med betydelige mengder vannkraft til fellesskapet. Ordfører Vegard Bjørnevik (H) opplever ikke noe press for å bygge vindkraft i tillegg.
– Jeg kjenner ikke på det.
Han forteller om massiv lokal motstand etter at kommunen ble utpekt som egnet for vindkraft i NVEs omstridte rammeplan for vindkraft fra 2019. Planen ble raskt lagt i skuffen av Solberg-regjeringen.
– Det er bred motvilje å bygge ut vindkraft i de områdene som er skissert av NVE.
– Tror du vi når Energikommisjonens mål om 40 TWh ny kraft?
– Da må vinden snu, og man må få en helt annen hastighet på utbyggingene og prosjektene, sier han.
– Hva skal til for at din kommune kan vurdere eller utrede vindkraft?
– Jeg ser ingen åpning for det, slik situasjonen er nå.