Krone-baluba

Tiril Rustad Halvorsen, rådgiver i Tankesmien Agenda. Foto: Agenda

Kronekursen er langt fra det viktigste for folks økonomi, så er «kronekursen minutt for minutt» virkelig nødvendig?

Dette er en kronikk

Begynnelsen på forrige uke ble dramatisk, da verdens børser raste i verdi. Mange store- og småsparere så røde tall, og for noen piplet det sikkert frem en ekstra svettedråpe eller to i augustvarmen. Også den norske kronen fikk det hett og svekket seg kraftig i etterkant. 

Dramatiske børsdager kan gå inn i historiebøkene, men denne august-mandagen vil trolig bli like fort glemt som hvor mange regndager vi faktisk hadde i sommer. Fallet snudde fort og panikken la seg, selv om norske nettaviser var tapetsert med nyheter fra verdensbørsene.  

Det er det grunn til å minne om at verdiene av de viktigste amerikanske aksjene, som tok stor plass i nyhetsbildet, har vokst mer hittil i år enn det som er vanlig for et helt år – selv etter fallet denne uken.

Størrelsen på endringer på børsene rundt oss og utviklingen i vår egen valuta kan selvsagt være viktig. Det påvirker på kort sikt sparing og hvor investeringer går. Det er heller ikke vanskelig å forstå at kronekursen opptar utenlandsferierende nordmenn. Mange er dessuten opptatte av kronekursen fordi den over tid har svekket seg, og det har gjort at varer vi importerer blir dyrere. Dermed har det opprettholdt prisveksten vi har blitt plaget med etter at pandemien gikk over. 

Men hverken for Norges Bank som skal håndtere prisveksten, eller for oss som må leve med den, har kronekursen mest å si. Og det er i hvert fall ikke gitt at konsekvensene er så dramatiske som krigstypene og dag til dag-dekningen skulle tilsi. 

Betydningen av slike svingninger er heller små i hverdagslivene til folk flest, og årsakene bak finansiell uro er ofte uklare og av kortsiktige tilpasninger til ting som skjer i verden. Børser og valutakurser går opp og ned. 

Likevel har det blitt vanlig at endringer på verdensbørsene, og selv den minste kronekursendring, slås opp på forsidene i norske aviser gang etter gang. Og det får konsekvenser. 

Sentralbanken holder selvsagt et halvt øye til kronekursen når de skal ta i bruk sine pengepolitiske virkemidler, men de skal ha et enda større blikk på arbeidsledighet, boligmarkedet og investeringsnivået i næringslivet. Valutakursmålet forlot vi for lenge siden.

Økt arbeidsledighet og stans i boligbyggingen peker for eksempel i motsatt retning enn svak krone, når Norges Banks skal bestemme om renten skal endres denne uken. Det samme gjør den amerikanske resesjonsfrykten børsene nå reagerte på. 

Og Norge er ikke USA. Vi ser rekordhøye investeringer i Fastlands-Norge. En svak krone er også til hjelp for mange bedrifter som kan selge sine varer til en langt høyere pris enn når en norske kronen er sterk. Dette har bidrar til store overskudd i industrien, som igjen gjorde det mulig med et godt lønnsoppgjør og trolig en sjelden reallønnsvekst for norske arbeidstagere. 

Høye investeringer er gir et signal om at det fortsatt går bra i norsk økonomi og at vi tåler dagens rentenivå. Det er med andre ord mange hensyn som skal veies opp mot hverandre før en beslutning tas. 

Og det skal vi være glade for. 

Det betyr mer å ha en jobb å komme tilbake til, med høyere lønn enn i fjor, etter en solfylt, men litt dyr ferie i Hellas, enn at halvliterne hadde hyggelige priser og at «gærningene» kunne sitte løst. 

I et marked er det mye psykologi. Og panikk kan balle på seg og gi uønskede selvforsterkende effekter. Vi bør derfor være varsomme i å overdramatisere svingninger på børsene. Og vi kan hvert fall ikke lage politikk basert på dem.