Kritisk til å tappe Oljefondet: – Hold fingrene fra fatet

Forslagene om å bruke deler av Oljefondet til ulike gode formål er å ta fra kommende generasjoner, mener finansministeren.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil ikke ha noen egne tappekraner som tillater å bruke deler av Oljefondet til gode formål. Han mener Norge må prioritere pengebruken innenfor dagens budsjettrammer. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Den siste tiden har det kommet flere forslag om å sluse deler av Oljefondet til finansiering av klimatiltak eller Ukraina-støtte, utenom de ordinære budsjettene.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum går nå ut med en klar advarsel mot dette.

– Nå sist var det Høyres tenketank Civita som vil lage en egen regel for å bruke penger fra Oljefondet utenfor Norge. Og det er store beløp, anslagsvis 50 milliarder kroner i året, sier Vedum til E24.

Civita og regjeringens budsjettpartner SV ønsker begge å øremerke en andel som for tiden tilsvarer 45 milliarder til klimafinansiering hvert år. MDG vil også tappe titalls milliarder fra fondet hvert år til klimafinansiering, og har dessuten foreslått overføre rundt 1500 milliarder til Ukraina (se faktaboks).

– Hele formålet med disse forslagene er å gi bort penger fra Oljefondet. Jeg mener det er et brudd på den generasjonskontrakten vi har, sier Vedum.

– Barn, barnebarn og oldebarn skal også kunne få oppleve en trygg velferdsstat, og vite at de får pensjoner, gratis skole, gratis sykehus og at medisiner den dagen de blir sjuke. Det er det Oljefondet skal bidra til, sier finansministeren.

– Hva er da ditt budskap til dem som vil øremerke deler av Oljefondet til ulike gode formål?

– Legg bort planene. Det er å ta fra kommende generasjoner, sier Vedum.

– Hold fingrene fra fatet for kommende generasjoner. Norge, våre barn og barnebarn kommer til å trenge pengene. Målet er at folk skal få det bedre, og ikke dårligere.

– Større belastning

Oljefondet har økt kraftig de siste årene, og passerte nylig 18.000 milliarder kroner.

Regjeringen regner med å bruke over 400 milliarder kroner av disse pengene via årets statsbudsjett. Det er innenfor handlingsregelen, som begrenser oljepengebruken til tre prosent av fondet årlig over tid. Regelen skal gjøre at Norge bare bruker den årlige avkastningen, men bevarer verdien i selve fondet.

– Hvis du legger til grunn at du bare kan gi bort deler av pengene, så blir det en større belastning på neste generasjon, eller så må de leve med dårligere velferd, sier Vedum.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Statsråden mener at støtte til Ukraina og bidrag til global klimafinansiering må prioriteres innenfor dagens budsjettrammer.

– Vi bidrar med store midler til Ukraina på grunn av Russlands forferdelige angrepskrig, men vi gjør det innenfor handlingsregelen. Vi har også tung satsing på klimatiltak. Men jeg syns ikke at vi skal lage en egen regel om å sluse penger ut av Norge utenfor den vanlige politiske debatten.

– Overdriver du ikke hvor stor trussel disse forslagene er?

– Vi må gi motstand til denne tenkningen. Vi må prioritere her og nå. Tryggheten til det norske folk er hovedjobben vår. Det er fort gjort at en ny generasjon politikere og samfunnsdebattanter tenker at vi bare kan gi bort pengene, fordi de kommer av seg selv. Men det ligger veldig hardt arbeid bak, sier Vedum.

– Den største krisen

Hans Jacob Huun Thomsen er prosjektleder i Civita og nestleder i Unge Venstre, og står bak ett av forslagene om tappe fondet.

– Dette handler om hva Oljefondet er til for. Og det er å sikre fremtidige generasjoner, sier han.

Hans Jacob Huun Thomsen er prosjektleder i Civita og nestleder i Unge Venstre. Foto: Unge Venstre

Han mener at klimaendringene må bekjempes for å unngå dramatiske og irreversible konsekvenser, som mer ekstremvær og rekordstore flyktningstrømmer.

– Klimakrisen er den største krisen vår generasjon står overfor, sier Thomsen.

– Norge er som en stor investor også avhengig av en stabil verdensøkonomi. Vi har ikke bare et moralsk ansvar som velstående land i å bekjempe klimaendringene, det er også i vår egen interesse.

– Men dette er å ta fra fremtidens generasjoner, mener Vedum?

– Det er jeg helt uenig i. Jeg mener tvert imot at det er å sørge for at fremtidige generasjoner har en klode å leve på. Hvis kloden er ødelagt av klimaendringer så hjelper det ikke å sitte på verdens største pensjonsfond.

– Vanskelig å kjøpe seg en atmosfære

– Jeg tror våre barn og barnebarn vil nyte godt av at det er et levelig klima på kloden og et trygt samfunn, sier MDG-leder Arild Hermstad.

– Det er vanskelig å kjøpe seg en atmosfære med mindre CO₂, uansett hvor stort fond man har. Det mener jeg at en finansminister må ta inn over seg. Dette handler om langsiktig bærekraft og hvilken klode vi skal etterlate oss.

– Dere vil sette av deler av fondet til klima eller til Ukraina, men dette er å ta fra fremtidens generasjoner, mener Vedum?

– Jeg tror fremtidens generasjoner kommer til å være opptatt av mer enn summen som står i Oljefondet. De vil være opptatt av et levelig klima, sier Hermstad.

– Det bør du prioritere via de ordinære budsjettene, mener Vedum?

– Jeg er enig i at han burde prioritere klima og Ukraina-krigen mye sterkere i de gjeldende budsjettene. Men jeg tror det som trengs går ut over det som Norge per i dag kan prioritere over de nasjonale budsjettene. Dette handler om å bekjempe en eksistensiell trussel, sier Hermstad.

MDG-leder Arild Hermstad. Foto: Annika Byrde / NTB

– Ingenting å si unnskyld for

Vedum utelukker ikke å tappe fondet i enkelte spesielle tilfeller, for eksempel hvis Norge var i krig.

– Hvis det handler om Norges eksistens, så må man bruke det man kan, sier han.

– Men ikke hvis det handler om Ukrainas eksistens?

– Vi bidrar veldig tungt i Ukraina. Men Norge er ikke en supermakt som USA eller en stormakt som Storbritannia. Vi er fem millioner mennesker. Vi skal bidra tungt, vi tar mot flyktninger og laget den femårige Nansen-planen. Men det har vi gjort uten å ta pengene fra fremtidige generasjoner, sier han.

Statsråden er ikke enig i at Norge bør hjelpe ekstra mye etter å ha tjent godt på de høye energiprisene etter Ukraina-krigen.

– Vi har vært en trygg og stabil leverandør av energi til Europa i en periode hvor de trengte energi. Vi har ingenting å si unnskyld for, sier Vedum.

Han avviser også at Norge har noe ekstra moralsk ansvar for å bruke penger tjent på utslippstung olje og gass til å bekjempe klimaendringer.

– Sånn Parisavtalen er bygget opp så ligger ansvaret der oljen og gassen forbrennes. Vi stiller veldig strenge miljø- og klimakrav til vår olje- og gassnæring. Dette må løses globalt, og Norge bidrar veldig tungt til internasjonalt klimaarbeid, til bistand, matsikkerhet og til Ukraina, sier Vedum.