Utsikter til kraftig økt nettleie skaper debatt. KrF vil børste støvet av sitt forslag om at nettleien bør fjernes, og heller dekkes over statsbudsjettet.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Det ville i så fall bety at utbygginger av kraftnettet må finansieres via skatteseddelen i stedet for strømregningen.
– Hvorfor i all verden skal strømnettet finansieres på en så dønn usosial måte som det gjøres i dag? spør energipolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
– KrFs forslag er at staten bygger og vedlikeholder strømnettet på samme måte som annen infrastruktur i Norge. Det vil være mer sosialt, fordi de med høyest inntekt betaler mer i skatt, sier han.
KrF-toppen sammenligner dette med da NRK-lisensen ble fjernet. I stedet for at brukerne betaler, fordeler staten milliardene til NRK via det årlige statsbudsjettet.
– Fjerningen av NRK-lisensen ble til sammenligning en stor suksess ettersom omleggingen både ivaretok forutsigbarheten for NRK og samtidig skjermet minstepensjonister siden de ikke betaler skatt, sier Ropstad.
Les også
Nettleien skal stige: Ber regjeringen oppfylle eget løfte
Nettleien skal stige mye
NVE varslet nylig at nettleien vil stige med om lag en fjerdedel frem mot 2030.
Det fører til ny debatt om hvem som skal betale for utbyggingene. Hele 170 milliarder skal investeres i kraftnettet i denne perioden, ifølge NVE.
– Jeg tror det ville vært ramaskrik dersom man sa at alle veier i Norge skal bygges med bompenger, som i realiteten nettleien er, sier Ropstad.
– Det er skuffende at NVE, etter at alle har sett de usosiale utslagene av vinterens høye strømpriser, legger opp til å gjøre nettleien enda mer urettferdig.
Nettleien er også ulikt fordelt alt etter hvor du bor i landet. Den varierer fra om lag 30 øre kilowattimen hos de billigste til rundt 70 øre kilowattimen hos de dyreste nettselskapene, før avgifter er lagt til.
Regjeringen bør oppfylle løftet sitt fra 2021 om å utjevne nettleien, krevde bransjeorganisasjonen Distriktsenergi denne uken.
– Vi har vært skeptiske
Da KrF foreslo å fjerne nettleien for to år siden var mottakelsen lunken, blant annet fra Distriktsenergi, ifølge NRK.
– Ser det annerledes ut nå?
– Utsiktene til økt nettleie kan gjøre noe med den folkelige aksepten, så jeg forstår at det kommer slike forslag, sier Knut Lockert i Distriktsenergi til E24.
– Vi har vært skeptiske til å ta dette over skatteregningen. Vi frykter at det kan ramme nødvendige nettinvesteringer hvis det er Stortinget som skal bevilge disse pengene år for år, sier han.
Lockert frykter at det kan bli bygget ut for lite nett hvis Stortinget skal bevilge penger til nett i konkurranse med mange andre gode formål.
– Vi kan ikke risikerer å komme i en situasjon hvor Stortinget sier at de milliardene som trengs til nettutbygging heller skal brukes til sykehus, sier han.
– Samtidig må man kanskje tenke nytt om nettleien, siden den er i ferd med å komme opp på et krevende nivå. Hvis staten eventuelt eventuelt skal dekke mer av utgiftene, så må det skje på en forutsigbar måte, sier Lockert.
I 2022 stemte også Stortinget ned et representantforslag fra KrF om å frita husholdningene fra nettleie. Da frarådet også energiminister Terje Aasland et slikt grep.
– Dyrt uansett
Også stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) er bekymret for den ventede økningen i nettleie.
– Jeg tror det er veldig frustrerende for veldig mange kunder. Folk har betalt nettleie i mange tiår allerede, og så får de beskjed om at det bare skal øke. Strømprisene er også veldig varierende, og jeg tror det oppleves økonomisk uforutsigbart, sier Marhaug.
– Hva tenker du om å fjerne nettleien og dekke det over skatteregningen i stedet?
– Det kan bli dyrt for vanlige folk uansett. Det kommer vi ikke utenom. Det jeg syns er bra er at vi får en debatt om nettleien. Skal vi få ned prisen, må vi få en debatt om hvilket nett vi skal bygge ut, sier hun.
Hun frykter blant annet at utbygging av et eget kraftnett til havs kan koste nettkundene dyrt.
– Det mener jeg er en dårlig idé. Kraftutbygging til havs vil bli veldig dyrt, og nettet vil bli veldig dyrt.
I Sverige var det planlagt at nettkundene skulle dekke et elnett til havs til mellom 30 og 42 milliarder svenske kroner, men Sverigedemokratene fikk dette fjernet i Tidö-avtalen med den nye regjeringen. Marhaug er åpen for lignende grep i Norge.
– Det er bedre enn å sende en gigantisk netteieregning til hvermannsen.
– Kommer samfunnet til gode
Energidepartementet har så langt ikke besvart E24s spørsmål om KrF-utspillet om å fjerne nettleien.
Geir Jørgensen (R) spurte nylig energiminister Terje Aasland hva regjeringen gjør for å holde nettleien mest mulig nede.
«Det er viktig for meg at nettleien er på et overkommelig nivå for kundene», skrev Aasland i et svar denne uken.
«Nettinvesteringene vi står overfor kommer hele samfunnet til gode. Investeringer i økt nettkapasitet bidrar til at flere kan tilknyttes nettet og øke sitt kraftforbruk, som igjen er med på å trygge eksisterende arbeidsplasser, gi lavere utslipp og legge til rette for ny, grønn industri. Investeringer i nettet vil også bidra til å redusere prisforskjellene mellom de ulike delene av landet», skrev Aasland.