Kampen om norsk oljevirkelighet

I en rettssal i Oslo pågår et slag om klimaeffekten av norsk olje og gass. Saken kan bli avgjørende for norsk sokkels fremtid.

OLJEKAMP: I hvilken grad norsk olje er «ren» er et tema i klimasøksmålet. Illustrasjonsbilde av Valhallfeltet til Aker BP. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Er norsk olje og gass «ren»?

Bør Norge slutte å lete etter ny olje og gass?

Vil klimautslippene globalt gå ned hvis Norge fortsetter å bygge ut nye felt?

Dette var noen av spørsmålene som ble reist i Borgarting lagmannsrett i forrige uke.

Etter en kronglete rettsprosess møtte Greenpeace Norge og Natur og Ungdom igjen staten i en ankesak: Slaget står om tre olje- og gassprosjekter som organisasjonene mener er ulovlige.

Saken kan ifølge miljøorganisasjonene bli en prøvesten for en rekke andre felt.

De to organisasjonene vant på alle punkter i Oslo tingrett. Staten anket.

På den ene siden står markedsøkonomer, statsbyråkrater og oljeanalytikere. På den andre siden klimaforskere, samfunnsøkonomer og miljøvernere.

Det er duket for omkamp.

En ting er de alle enige om: I rettssalen kolliderer to virkelighetsforståelser.

Etterspørsel først

Hovedspørsmålet som stilles i rettssalen: Gir mindre norsk produksjon mer utslipp?

Det mener Jarand Rystad, leder i eget analysebyrå Rystad Energy, at det gjør. I over 20 år har han analysert oljemarkeder.

Han har akkurat vitnet i retten, med en omfattende powerpoint-presentasjon på over 60 sider. Sist han vitnet fikk han i etterkant kritikk av Oslo tingrett for å ha fakturert millionbeløp for forberedelsene til rettssaken.

Han mener miljøorganisasjonene begynner i feil ende når de går til søksmål mot staten for å bremse oljeproduksjon.

– Hvis du stopper et felt fra å produsere, så vil oljen bli produsert et annet sted. Det er etterspørselen som må ned. Det må man forstå, sier Rystad.

Jarand Rystad lener seg på egen rapport om utslippseffekten av produksjonskutt på norsk sokkel. Her fra NHOs lokaler i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Han viser til en rapport fra eget byrå, som sier produksjonskutt i Norge vil gi høyere utslipp globalt.

Rapporten er omdiskutert blant annet fordi den er bestilt av interesseorganisasjonen Offshore Norge, som har som mål å tilrettelegge for mer olje og gassproduksjon.

– Det grønne skiftet kommer til å skje fordi vi slutter å bruke olje og gass, og det erstattes av teknologier som elbiler, solceller, vindkraft, og skip og fly med karbonfritt drivstoff.

Han oppfordrer miljøorganisasjonene til heller å protestere mot forbruket av olje og gass – fremfor å angripe produksjonen.

– Er det en kollisjon mellom to virkelighetsforståelser her?

– Ja, jeg tror det er det, sier Rystad.

Jobber for en bedre verden

Sjeføkonom Torbjørn Kjus fra Aker BP følger rettssaken fra sidelinjen.

Det største oljefeltet som er omfattet av saken, heter Yggdrasil og bygges ut av selskapet. Aker BP har advart om mulige milliardtap og konkurser dersom utbyggingen stanses på grunn av søksmålet.

På et av rommene som viser rettssalen fra en skjerm, sitter Kjus og tar notater.

Til E24 sier Kjus at rettssaken er «faglig interessant».

– Europa mangler mye olje og gass, selv i de mest aggressive klimascenarioene. Og nesten all norsk olje og gass går til Europa. Med det kan man nesten ta bort alle diskusjonene som foregår her, sier han.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har norsk gass dekket rundt en fjerdedel av EUs behov. Samtidig ønsker unionen å bli nærmest utslippsfri innen 2040. Landene skal kvitte seg med 80 prosent av den fossile energien innen da.

Akers sjeføkonom mener det er plass til noe gass i dette regnestykket, og at den bør være norsk. Hvorfor?

Fordi norsk olje og gass er mer klimavennlig, ifølge ham og flere andre i oljebransjen. Norske aktører har vært opptatt av å kutte utslipp i produksjonen.

Dette er et argument som enkelte har valgt å kalle «grønnvasking» ettersom det i stor grad ikke er produksjonen av fossile brensler, men forbrenningen, som gir klimaproblemer.

En oversikt over olje- og gassfelt som regjeringen har behandlet siden 2021, viser at feltenes totale utslipp utgjør over 25 ganger Norges nasjonale årlige utslipp.

I tabellen under ser man disse norske feltene, og deres anslåtte klimaeffekt:

Banan forkledd som gass

Kjus sier verden har malt seg inn i et hjørne når det gjelder forbruk av olje og gass.

Han mener i likhet med Rystad at man må endre etterspørselen ved å produsere mer grønn energi, før man kutter fossilproduksjonen. Han bruker et bilde:

– Når du spiser en banan, så spiser du egentlig gass.

Han viser til estimater som sier at mesteparten av verdens kunstgjødsel blir produsert ved hjelp av gass. Og videre til studier som sier at kun halvparten av kloden kan fôres uten kunstgjødsel.

– Dessverre er det veldig liten sjanse for at tilstrekkelig kunstgjødsel kan produseres uten gass de neste ti til femten årene.

Aker-økonomen mener man heller bør spørre seg hvor mange mennesker som dør av sult hvis man stopper å lete etter olje og gass, fremfor hvor mange som dør av norsk olje.

– Bottom line: olje og gass er ikke et unyttig produkt som tobakk, men et ekstremt nyttig produkt som gir livsgrunnlag for milliarder av mennesker. Dette burde vært en del av rettssaken.

Kjus har sett seg lei av historien som skapes om at oljebransjen er «slemme» og at miljøorganisasjonene er «snille».

– Jeg tror kanskje miljøorganisasjoner tror vi i oljebransjen ikke jobber for en bedre verden. At vi kun jobber for pengesekken. Det stemmer ikke.

Norge og Saudi-Arabia

Lederen av Greenpeace Norge rister på hodet av uttalelsene.

– Oljeindustrien er på en helt annen planet enn oss andre, sier Frode Pleym.

I en kort pause mellom vitneerklæringene trekker han pusten, før han hamrer løs på motstanderne.

– Det eneste de vil er å pumpe opp olje så fort som mulig.

Leder av Greenpeace Norge, Frode Pleym, i Borgarting lagmannsrett. Foto: Thomas Fure / NTB

På klimatoppmøtet i fjor vedtok alle FN-landene at de skal omstille seg vekk fra fossile brensler. Selv var energiminister Terje Aasland kjapt ute med å si at avtalen ikke endrer Norges olje- og gasspolitikk.

Danmark og Frankrike har vedtatt stans i oljeboring. Storbritannia ønsker ikke lenger å gi nye tillatelser i Nordsjøen og jobber med en omstillingsplan.

– I Norge er staten manisk opptatt av å gi oljeindustrien alt den peker på, og totalt uinteressert i en omstillingsplan. Så her står vi da, med hodet godt plantet i oljesanden, sier Pleym.

«Et komplisert tema»

Greenpeace-lederen mener oljebransjen og aktørene som vitner på vegne av staten prøver å fremstille klimaorganisasjonene som naive.

– Alle uavhengige studier viser at kutt i norsk oljeproduksjon vil redusere globale utslipp. I den grad staten forsøker seg på motargumenter, er det basert på konsulentrapporter bestilt av departementet og Aker BP, sier Pleym.

Og her kommer vi til kjernen av saken: For det staten på én side og miljøorganisasjonene på den andre egentlig krangler om, er hvilken statistikk og hvilke rapporter som er mest troverdige i spørsmålene om norsk olje og gass.

Mens staten bruker en rapport fra Rystad Energy til å vise til at kutt i norsk oljeproduksjon øker de globale klimagassutslippene, viser en analyse fra Vista og SSB-statistikk det motsatte.

Sagt enkelt: Staten og organisasjonene legger ulike analyser til grunn.

«Dette er et komplisert tema, mer enn det vi er vant til», avsluttet like så greit den ene dommeren etter at Rystad Energy hadde lagt frem sine tall.

Rådgiver Katinka Kristiansen i Borgarting lagmannsrett sier at domstolen ikke kan gi noe svar på når kjennelsen i saken kommer.

Uenige i rekkefølgen

Blant klimaorganisasjonenes vitner i saken er Bård Harstad, professor ved Stanford-universitetet i California.

Han mener at hverken klimaorganisasjonene eller oljebransjen tar helt feil.

Enkelt forklart kan man si at partene er uenige om tidshorisonten en må legge til grunn. Oljebransjen og Rystad Energy peker på at etterspørselen uansett bestemmer det totale utslippet, og at økt norsk produksjon fortrenger annen produksjon, som kanskje slipper ut mer CO₂.

Det er hold i dette argumentet, på kort sikt, mener Harstad. På lengre sikt, derimot, vil folk tilpasse seg, og bruke mer energi om vi øker produksjonen, hevder han.

– Den produksjonen som vi har fortrengt vil dessuten uansett bli utvunnet, ved en senere anledning. Med en lengre tidshorisont, vil altså økt utvinning fra Norge komme på toppen av alt annet, og ikke i stedet for annen produksjon.

Et annet argument er at FNs linje, som Norge er blant landene som har sluttet seg til, er at alle land skal love kutt på etterspørselssiden, ikke tilbudssiden.

– Hvis alle land er forpliktet til å konsumere mindre, så vil produksjonen gå ned av seg selv, fordi man ikke vil kjøpe olje, sier Harstad.

Men så kommer det et betydelig men, påpeker Harstad:

– Dessverre har ikke verden vært tilstrekkelig suksessfull med slike avtaler.