1 week ago
36
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Kvinner med ADHD sliter ofte med angst og depresjon. (Illustrasjonsfoto: Rebecka Uhlin/Bildhuset/TT/Shutterstock/NTB)
– Selvskading kan være en indikasjon på en underliggende ADHD-diagnose, sier forskere.
Noen av de vanligste symptomene på ADHD er konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet. Mange sliter også med depresjon, angst og annen psykisk uhelse.
Ofte arter også ADHD seg litt annerledes hos kvinner enn hos menn. For eksempel så sliter kvinner med ADHD ofte med angst og depresjon.
Forsker Amalie Austgulen ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Bergen (UiB) ønsket å undersøke koblingen mellom det å ha symptomer på ADHD og risikoen for å bedrive med selvskading hos unge.
Tidligere studier har nemlig vist at det kan være en relasjon mellom disse to faktorene.
Riktignok har forskerne i flere av disse undersøkt mindre grupper, de har ikke sett på ulike typer av selvskading og de har sett på et mindre antall variabler totalt sett.
I disse studiene har de også sett på de med en dokumentert ADHD-diagnose. Austgulen ønsket å undersøke et utvalg vanlige ungdommer.
Tre ganger så høy risiko for selvskading
Hun tok for seg data fra Barn i Bergen-studien fra 2012. I den er alle videregående-elever i tidligere Hordaland fylke spurt om å delta.
Nesten 10.000 elever i alderen 16–19 år fylte ut skjemaet med spørsmål. De dreide seg om alt fra ADHD-symptomer, om de har en ADHD-diagnose og om de sliter med depresjon eller angst.
De fikk også spørsmål om foreldrenes inntekt og utdanning, i tillegg til spørsmål om de har drevet med selvskading, hvilken type av selvskading og om dette er noe som har skjedd flere ganger eller bare én gang.
Forskerne har deretter gruppert deltagerne inn etter hvor stor grad av ADHD-symptomer de har.
– De som skårer høyt, har ikke nødvendigvis en ADHD-diagnose, men burde kanskje vært screenet for en slik diagnose, forklarer Austgulen.
Rundt to prosent av deltagerne i studien hadde en kjent ADHD-diagnose ifølge egen rapportering.
I analysen av dataene så forskerne at det var en klar kobling mellom å skåre høyt på ADHD-symptomer og å bedrive selvskading. Særlig blant jenter:
– Gruppen med høy grad av ADHD-symptomer hadde tre ganger så høy risiko for å ha forsøkt å skade seg selv sammenlignet med gruppen med lav skår på ADHD-symptomer. Blant disse så var det også flest jenter, sier Austgulen.
Forskerne så også at denne gruppen hadde høyest risiko for å bedrive den mest alvorlige formen for selvskading. Det vil si forsøk på å ta en overdose.
Bruker selvskading for å regulere egne følelser
Andre risikofaktorer hos de med høy grad av ADHD-symptomer var utfordringer med adferd, depresjon og en familiehistorie med selvskading.
Når forskerne justerte for de med høyt nivå av symptomer på depresjon, samt for sosioøkonomiske forhold, var sammenhengen fortsatt tydelig.
Professor Maj-Britt Rocio Posserud ved UiB mener at sammenhengen kan forklares med at ADHD rammer evnen til å regulere følelser.
– Det er komplekst, men det mest grunnleggende er at vi ser at ADHD er en diagnose som gir reguleringsvansker. Herunder ligger vansker med å håndtere egne tanker og følelser. Man har en dårligere emosjonell regulering som ligger i bunn, forklarer hun.
Fra tidligere forskning vet man også at jenter i større grad enn guttene bruker selvskading som et middel til å regulere egne følelser:
– Jentene som driver med selvskading, skårer også høyt på depressive symptomer og konsentrasjonsvansker. Man kan her se at depresjon og evnen til selvregulering går hånd i hånd, sier Austgulen.
Selvskading kan tyde på en ADHD-diagnose
Forskerne fant de samme sammenhengene hos de rundt to prosentene som hadde en dokumentert ADHD-diagnose. Det bidrar til å forsterke funnene.
Dette kan være nyttig informasjon for de som jobber med barn som driver med selvskading. Halvparten av de ungdommene som bedrev selvskading, skåret nemlig høyt på ADHD-symptomer:
– Har man en ungdom som driver med selvskading, så kan det tyde på at det ligger en ADHD-diagnose bak. Selv om barnet ikke har de typiske tegnene på ADHD, som hyperaktivitet, sier Posserud.
Hun minner om at ADHD kan uttrykke seg forskjellig fra person til person og fra kjønn til kjønn.
Forskerne mener også at det kan kaste lys over en hittil ganske ukjent mulig tilleggsutfordring hos de med ADHD og da kanskje spesielt hos jentene:
– Hvis man har pasienter med ADHD-problematikk, kan det være viktig å snakke om risiko for selvskading. Dette selv om de ikke viser de typiske tegnene på å være deprimerte, sier professoren.
Referanser:
Amalie Austgulen mfl.: Deliberate self-harm in adolescents screening positive for attention-deficit / hyperactivity disorder: a population-based study. BMC Psychiatry, 2024. Sammendrag. Doi: 10.1186/s12888-024-06008-3.
Joseph Biederman: Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: A Selective Overview. Biological Psychiatry, 2005. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.biopsych.2004.10.020
Susan Young mfl.: Females with ADHD: An expert consensus statement taking a lifespan approach providing guidance for the identification and treatment of attention-deficit/ hyperactivity disorder in girls and women. BMC Psychiatry, 2020. Sammendrag. Doi: 10.1186/s12888-020-02707-9.
Berit S. Solberg mfl.: Gender differences in psychiatric comorbidity: a population-based study of 40 000 adults with attention deficit hyperactivity disorder. Acta Psychiatrica Scandinavica, 2017. Doi.org/10.1111/acps.12845
Clare Allely: The association of ADHD symptoms to self-harm behaviours: a systematic PRISMA review. BMC Psychiatry, 2014. Doi.org/10.1186/1471-244X-14-133
Moïra Mikolajczak mfl.: Adolescents choosing self-harm as an emotion regulation strategy: The protective role of trait emotional intelligence. British Journal of Clinical Psychology, 2010. Sammendrag. Doi.org/10.1348/014466508X386027
English (US)