13 hours ago
2
I dag er det en kopi av ormehodet som pryder Osebergskipet.
Her ser du ormehodet som var på forstevnen til Oseberg-skipet. (Foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Ormehodet slynger seg rundt i en spiral. Det var dette hodet som prydet stevnen på Osebergskipet.
For tida kan ikke Osebergskipet ses på grunn av arbeidet med nytt Vikingtidsmuseum, men da det var utstilt, kunne du se en gjenskapning av dette ormehodet i forstevnen på skipet.
Originalen har ligget pakket ned i lageret hos Kulturhistorisk museum i lang tid.
Men snart skal den stilles ut i en ny utstilling ved museet.
Delvis rekonstruert
Ormehodet er delvis rekonstruert, som du kan se av røntgenbildet under. Noe nytt tre, fyllmateriale og metall er satt inn på et tidspunkt for å sette ormen sammen.
Den ble funnet i biter under utgravningen i 1904, forteller Vegard Aleksander Vike til forskning.no. Vike er overingeniør og konservator ved Kulturhistorisk museum.
Hodet som snart skal stilles ut, er altså slik det kan ha vært da graven ble lukket i år 834.
Vegard Vike viser fram rekonstruksjonen av de originale bitene. På dette tidspunktet var Ormen på Kulturhistorisk museums magasin på Økern i Oslo. (Foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)
Han er ikke sikker på akkurat når rekonstruksjonen ble laget, men det kan ha vært i forbindelse med at en del funn fra Oseberg-skipet ble vist fram i en egen fløy av Vikingskipsmuseet som åpnet i 1957.
Men den ble ikke stilt ut den gangen. Vike er usikker på hvorfor den ikke ble vist fram.
Han forteller at vi har hatt flaks som i det hele tatt har det som er igjen av originalen.
Den har kanskje overlevd på grunn av et gravrøveri.
En detalj av selve hodet. (Foto: Lasse Biørnsatd/forskning.no)
Råtnet bort
Osebergfunnet er helt spesielt, blant annet fordi så mye fra graven er ekstremt godt bevart.
Det finnes detaljerte, vevde tekstiler derfra som viser prosesjoner og kostymer. Det er funnet mange kilo dun i gravkammeret, og et tjukt tau som fortøyde skipet i graven var fortsatt bevart. Du kan lese mer om denne fortøyningen på forskning.no.
I tillegg er det funnet sleder, vogner, en spesiell bøtte og andre prydgjenstander.
Grunnen til at dette fortsatt finnes, er bevaringsforholdene i graven. Ting som lå et stykke ned i bakken, lå i vann og ble godt bevart, forteller Vike.
– Toppen av akterstevnen har jo råtnet helt bort, fordi den var nærmere luft.
Derfor vet ikke forskerne vet ikke hvordan denne enden av skipet så ut.
Det gjelder altså ikke ormehodet foran på skipet. Men det ble ødelagt under gravrøveriet som skjedde over 100 år etter at Oseberghaugen ble lukket, ifølge Store norske leksikon.
Dette gravrøveriet forstyrret mye i gravkammeret.
Med vilje?
Gravrøvere gravde en sjakt inn i gravhaugen som gikk tvers gjennom ormehodet.
Dette funnet er detaljert beskrevet i boka Osebergfundet Bind 1 fra 1917.
Et halvrundt fragment av bløtt tre med utskjæringer ble funnet foran baugen av skipet. Dette var en del av den «prægtige orm», som forfatterne kaller den.
«De øvrige fragmenter som hører til forstavnens 'drageprydelse', blev fundet i indbrudshullet over selve gravkammeret», står det i boka.
– Kanskje gravrøverne hadde et ønske om å bevisst hugge det av for å fjerne en kraft fra skipet, men det vet vi ikke noe om, sier Vike til forskning.no.
Han trekker fram beskrivelser fra sagaene om at vikinger skulle fjerne stevnhodet når de kom hjem og seilte inn mot land.
– De hadde sikkert noen forestillinger om at dette var et voldsomt dyr som beskyttet dem.
Om det var et uhell eller ikke, gjorde i alle fall denne hendelsen at biter av den «prægtige orm» overlevde fram til utgravningen på begynnelsen av 1900-tallet.
Her kan du se kopien av ormehodet på Osebergskipet, slik det sto på det gamle Vikingskipshuset. (Foto: Fredrik Hagen/NTB)
Rekonstruksjon
Men som du kan se av røntgenbildet, er dette ormehodet også en blanding av gamle fragmenter, moderne tre og stifter satt inn etter utgravningen som holder den sammen.
De originale trefragmentene kan du se på illustrasjonen under. Som mange andre tregjenstander fra Osebergfunnet, ble disse trebitene alunkonservert.
Utdrag fra boka Osebergfundet Bind 1. Her vises bruddstykkene som ble avdekket under utgravningen. (Illustrasjon: Kulturhistorisk museum/UiO)
Dette betyr at treet blant annet ble trukket i en varm saltløsning for å bevare det. Saltet tørket i trestykkene og er med på holde formen på gjenstanden - men den mister karakteren av tre, som det er beskrevet hos Kulturhistorisk museum.
Dette er altså en metode som ble brukt for over 100 år siden. Nå finnes det langt bedre og mer skånsomme metoder.
Treet ble sprøtt og skjørt som glass, ifølge Kulturhistorisk museum. Du kan lese mer om prosessen på deres sider.
Flere steder er fragmentene satt sammen igjen. Det er mulig at bitene datt fra hverandre ved langvarig koking under alunkonserveringen, ifølge Vike.
– Det var helt sikkert belastende på bitene, og de kan ha satt inn stiftene mens treet fortsatt var mykt.
Stilt ut med kopi
Men det er altså usikkert når rekonstruksjonen skjedde. Forskning.no har spurt Arne Emil Christensen. Han hadde ansvaret for Vikingskipsmuseet fra 1990 til 2006.
Han er professor emeritus i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo, og han tror at den moderne rekonstruksjonen med de originale fragmentene kan ha skjedd på 1930-tallet.
Slik framsto skipet da det ble utstilt i 1927. (Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket)
Siden er det sannsynlig at det har det ligget i magasinene hos Kulturhistorisk museum.
Osebergskipet ble stilt ut for første gang på Vikingskipshuset på Bygdøy da det åpnet i 1927, og da var kopien av ormehodet på plass.
– De tenkte seg nok om lenge og vel før de ble enige om den rekonstruksjonen.
Avgjørelsen om ikke å stille ut den originale pryden henger antageligvis sammen med at det mangler noen biter, sier Christensen.
Den gangen la de også til ormens hale i akterstevnen.
– Det som står der, er fri fantasi og basert på forstevnen.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
English (US)