Her får studentene kjenne på frykt

9 hours ago 5

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet - les mer.

I et auditorium på Universitetet i Innlandet høres høy latter, roping og klapping. Hva i all verden har improvisasjonsteater å gjøre med organisasjon og ledelse?

Ikke så vanskelig å bli engasjert i en enkel improøvelse når Helene Abrahamsen leder an. (Foto: Ole Martin Ringlund / INN)

– Nå blir dere redde.

Helene Abrahamsen står foran en svært lydhør gjeng studenter på Universitetet i Innlandet (INN) i Lillehammer. Studentene er på forelesning i emnet arbeids- og organisasjonspsykologi.

Men Abrahamsen jobber ikke her til vanlig. Til vanlig er hun skuespiller og ansatt på Det Andre Teatret, Norges første og største improteater. Og forelesningen er nokså annerledes enn vanlige forelesninger.

Her skal nemlig studentene få kjenne på frykt.

– Vi skal jobbe med frykten for å gjøre feil her i dag. Jeg trenger å få noen frivillige opp hit til meg.

Med impro kan gode ledere skapes

Noen rekker opp hånda med en gang. Andre avventer litt før hånda langsomt strekkes i været. Noen unngår blikkontakt med Abrahamsen som står foran der med et bredt og vennlig glis.

Nokså usikre kommer en gjeng fram og får beskjed om å stille seg i en ring. De presenterer seg med navn for hverandre.

Så er oppgaven å klappe høyt og rope navnet til en av de andre i ringen.

Den som blir ropt opp, må så raskt som mulig rope navnet på en annen i ringen med klapping i retning av den personen.

Unge mennesker står i ring i et auditorium

Det tar ikke mange sekundene før det kan virke som de har glemt både tid og sted. All nervøsitet er borte. Det ropes og hoies og les. Og glemmes navn. Fortere og fortere.

– Hva lærte dere av dette? spør Abrahamsen.

– Det var ikke skummelt, sier en.

– Vi lo med hverandre – ikke av hverandre, sier en annen.

– Vi kom på en måte på samme nivå og samarbeidet, sier en tredje.

– Nettopp! sier Abrahamsen, som for noen år siden oppdaget, da hun lærte bort improvisasjon til folk, at de fikk noe ut av det.

– Folk fortalte at de ble bedre på jobben av å drive med dette. Impro hjelper ledere til å bli bedre ledere, mener Helene Abrahamsen, som også jobber som psykolog i tillegg til jobben i Det Andre Teatret.

Tilpasning, lytting og samarbeid

Den som står bak og har fått i stand denne forelesningen er Victoria Rustad Bjerke ved Institutt for organisasjon, ledelse og styring på INN.

Mens Abrahamsen oppdaget den gode effekten av å kunne improvisere gjennom å drive med dette som skuespiller, har Rustad Bjerke forsket på dette temaet.

Hun har blant annet sett nærmere på hva humor har å si for å få team på en arbeidsplass til å fungere godt. Og det er nettopp effekten av improteaterøvelsene som kan virke positivt inn på dette, mener Rustad Bjerke.

– Ifølge forskningen min er det teamene der medlemmene føler de er på lik linje og at alle får delta aktivt uavhengig av alder, stilling og makt, som fungerer best.

Studentene som var med på improøvelsene, trakk jo også fram at de opplevde å være på samme nivå, og at de lo med hverandre, ikke av hverandre.

– Maktavstand mellom medlemmer i team kan føre til utfordringer for læring, forteller Victoria.

Studien om humor i teamjobbing gikk over flere år. Rustad Bjerke intervjuet konsulenter i et stort nordisk IT-konsern. Både juniorer, tunge seniorer og medarbeidere midt imellom deltok.

– Dette er jo kunnskapsorganisasjoner som lever av å utvikle ny kunnskap. De må dele informasjon og lære med og av hverandre for å lykkes. I sånne team er det viktig å tilstrebe å få til en egalitær tilstand – eller at folk opplever at de er jevnbyrdige og på lik linje, sier Victoria Rustad Bjerke.

Hun forteller at improvisasjon og organisasjonskommunikasjon henger tett sammen. Begge handler om tilpasningsevne, aktiv lytting og samarbeid.

Gjennom å øve på improvisasjonsteknikker mener Rustad Bjerke studentene utvikler viktige ledelsesferdigheter som tilstedeværelse, fleksibilitet og tillit. Samtidig styrker de evnen til å kommunisere tydelig og konstruktivt under press.

– En grunntanke her er dette med psykologisk trygghet. Det å lære seg å tørre å feile sammen med andre er utrolig viktig i en organisasjon. Improvisasjon er et fantastisk verktøy for å trene på å tenke raskt, omfavne usikkerhet, håndtere det uforutsette og bygge videre på andres ideer, sier hun.

Nyttig og moro

To av studentene som meldte seg til den første øvelsen foran klassen var Neringa Stankeviciute og Sofie Pontecorvo.

Begge var enige om at øvelsene og forelesningen var kjempegøy og lærerik, selv om de kjente på forskjellige ting da de rakk opp hånda.

– Var det skummelt?

– Ha-ha! Ja! kommer det klart og tydelig fra Neringa.

– Jeg er veldig glad i sånn! sier Sofie, som legger til at hun mener hun lærer veldig godt når hun er aktiv i timen.

– Hva tror dere at dere kan bruke dette her til når dere skal ut i arbeidslivet etter hvert?

– Jeg så verdien av improvisasjon med en gang vi var i gang med første oppgaven. Jeg tenker at i arbeidslivet vil jeg prøve å få inn impro-workshops for å få til bedre samarbeid mellom folk, sier Neringa.

– Det er jo det at det at man blir godt kjent med de du har rundt deg. Det kan ofte være en sperre at man tenker at andre dømmer deg i arbeidslivet, men vi er bare mennesker alle sammen. Alle er sikkert litt redde innerst inne for sånne ting. Så dette kan skape trygge rammer, tror Sofie.

Referanse:

Victoria H. Batt-Rawden og Laura E.M. Traavik: Fostering egalitarianism for team learning in professional service teams. The Learning Organization, 2022. Sammendrag. Doi.org/10.1108/TLO-01-2022-0007

Read Entire Article