Usynlig sky av hydrogen oppdaget på nattehimmelen

10 hours ago 7

Forskere har oppdaget en diger sky av gass.

En illustrasjon av molekylskyen Eos, dersom den hadde vært synlig for det blotte øye. (Illustrasjon: Ilya Grigorik, London Skyline, YourCredit, Eos Cloud)

Rommet mellom stjernene er ikke helt tomt. Noen steder samler det seg store mengder gass, som kan klumpe seg sammen og forme nye stjerner.

Nå har forskere oppdaget en slik sky av hydrogen, som er en av de nærmeste til vårt solsystem. Det presenteres i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Astronomy.

Skyen er like massiv som 3.400 soler. Hvis man kunne sett den på nattehimmelen, ville den sett så bred ut som 40 måner etter hverandre.

Skyen har fått navnet Eos, etter den greske gudinnen for morgenrøden. Den ble oppdaget ved å se etter glød fra hydrogen i ultrafiolett lys.

– Dette åpner for nye muligheter til å utforske det molekylære universet, sier Blakesley Burkhart ved Rutgers University, som ledet den nye studien, i en pressemelding.

– Denne skyen lyser bokstavelig talt i mørket.

300 lysår unna

Molekylskyer, slik som Eos, er fødesteder for stjerner. De kan ha en masse som er mellom 1.000 og 10 millioner ganger så mye som solen og kan ha en utstrekning på flere hundre lysår, ifølge NASA.

Eos ligger 300 lysår unna vårt solsystem. Den ligger i utkanten av den såkalte lokale boblen, en enorm region som omgir solsystemet.

Den lokale boblen er et slags tomrom der det er mindre gass enn vanlig som følge av tidligere supernovaeksplosjoner. I utkanten av denne boblen finner vi de nærmeste regionene til solsystemet der det foregår stjernedannelse.

Det ser imidlertid ikke ut til at Eos har dannet stjerner i nyere tid, ifølge en annen studie som ikke er publisert enda, men som er lagt ut på arXiv.

Kanskje blir det heller ikke tid til det. Skyen er beregnet å gå i oppløsning om rundt seks millioner år.

Videoen illustrerer Eos sin plassering i den lokale boblen. (Video: Thomas Müller (HdA/MPIA) og Thavisha Dharmawardena (NYU)

Annerledes teknikk

Forskerne bak den nye studien har brukt en annerledes teknikk for å spore opp molekylskyen.

Molekylskyer består for det meste av hydrogen i form av to hydrogenatomer som er bundet sammen. De inneholder også helium og spor av andre tyngre grunnstoffer.

Som oftest blir slike skyer funnet ved å se etter karbonmonoksid.

Karbonmonoksid gir fra seg stråling i bølgelengder som kan oppdages av radioobservatorier på jordoverflaten, ifølge The New York Times.

Eos ble isteden oppdaget ved å se etter en svak glød av ultrafiolett lys fra hydrogen.

– Dette er den aller første molekylskyen som er oppdaget ved å se direkte etter fjern-ultrafiolett stråling fra molekylært hydrogen, sier Blakesley Burkhart.

Kan avsløre flere skjulte skyer

Eos-skyen dukket opp i data fra et instrument som måler fjern-ultrafiolett lys – et spektrograf kalt FIMS-SPEAR, som var plassert på den sørkoreanske satellitten STSAT-1.

Eos inneholder lite karbonmonoksid og har derfor forblitt skjult, inntil nå.

Forskerne beregnet at skyen har en masse på 3.600 soler. Dersom man hadde tatt utgangspunkt i innholdet av karbonmonoksid, ville den beregnede massen blitt langt mindre, 20 ganger solens masse, ifølge The New York Times.

Det er godt mulig at andre målinger basert på karbonmonoksid, har gitt for lave anslag av massen til molekylskyer, sier Burkhart til avisen. Det har betydning for forskning på stjernedannelse.

Forskerne tror observasjoner av ultrafiolett lys kan bidra til bedre kartlegging av molekylskyer i universet.

– Bruken av teknikken som måler fjern-ultrafiolett fluorescens, kan endre vår forståelse av det interstellare mediet, ved å avsløre skjulte skyer i hele galaksen – og kanskje helt ut til de fjerneste sporene fra universets morgengry, sier Thavisha Dharmawardena, som også var med på studien i pressemeldingen.

Referanse:

Blakesley Burkhart, m. fl.: «A nearby dark molecular cloud in the Local Bubble revealed via H2 fluorescence», Nature Astronomy, 28. april 2025.