Ingen vil utelukke Riksmekleren – utenom LO

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland åpner for at han kan vurdere å bistå partene i konflikten om IA-avtalen. Men bare dersom alle vil.

LO vil ha en sykelønnsordning som skal gjelde for hele IA-avtalens periode. Dermed er det uaktuelt for LO-leder Peggy Hessen Følsvik å involvere Riksmekler Mats Wilhelm Ruland (i bakgrunnen) for å løse konflikten som nå har oppstått. Bildet er tatt etter bruddet i meklingen i lønnsoppgjøret i 2023. Foto: Terje Pedersen / NTB

Det er fortsatt helt låst mellom LO og arbeidsgiverorganisasjonene i spørsmålet om IA-avtalenIA-avtalenAvtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. IA-avtalen skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen..

Uenigheten om hvor lenge regjeringen kan frede sykelønnsordningen, førte mandag til at LO bryter samarbeidet med NHO.

Uenigheten står om varigheten av sykelønnsordningen. LO vil at sykelønnsordningen skal gjelde for hele avtaleperioden. NHO vil at den skal være kortere.

En nøkkel kan være Riksmekleren. Meklingsinstituttet bistår normalt i tariffspørsmål, men har også hjulpet til blant annet i Fosen-striden.

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland sier selv til E24 at han måtte vurdert å bistå dersom alle partene ba om det. Heller ikke arbeidsminister Tonje Brenna lukker døren, så lenge alle vil.

Den ringerunden har E24 tatt. Her er de ti svarene:

• NHO: Allerede foreslått, mener det er en god idé
• Spekter: Allerede foreslått, mener det er en god idé, men anser det som hypotetisk.
• KS: Allerede foreslått, påpeker at det ble avvist av LO.
• Virke: Positive til å involvere riksmekleren for å finne gode løsninger.
• YS: Positive til et slikt forslag dersom det blir aktuelt.
• Akademikerne: Skeptiske til Riksmekleren, men villige til å vurdere.
• Unio: Åpne for å gjenoppta forhandlingene, men peker på Tonje Brenna.
• Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna: Ville vurdert det hvis organisasjonene felles hadde bedt om det.
• Riksmekleren: Ikke hans mandat, men måtte vurdert det om alle var med.
• LO: Nei, takk.

NHO: - God idé

Arbeidsgiversiden foreslo allerede siste halvdel av november å involvere Riksmekleren. Da gikk forhandlingene om IA-avtalen trått, men hadde ennå ikke brutt sammen.

De fire organisasjonene svarer også nå at det kan være aktuelt.

– NHO og arbeidsgiverorganisasjonene KS, Spekter og Virke foreslo i en egen e-post til Arbeids og inkluderingsdepartementet under forhandlingene om IA-avtalen, at vi kunne bruke riksmekler. Dette ble ikke fulgt opp, sier direktør Nina Melsom for arbeidsliv og tariff i NHO.

– Å ha en mekler som kan hjelpe oss med mulighetsrommet istedenfor bare å se på begrensningene, mener NHO er en god idé.

De tre andre svarer omtrent likelydende da E24 spør. Hos Spekter sier imidlertid kommunikasjonssjef Ingvild Dahl Dørnes at de anser problemstillingen som hypotetisk, gitt det LO har kommunisert i mediene etter bruddet.

– Nei vi utelukker det ikke, men forhandlingene er jo avsluttet, sier Dørnes.

Peker på Brenna

Heller ikke de øvrige arbeidstagerorganisasjonene utelukker å involvere Ruland.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud skriver i en tekstmelding at de ikke har planer om å be om det selv.

– Men dersom det blir aktuelt vil vi selvsagt være positive til et slikt forslag. Vi ønsker en IA-avtale, og dersom de partene som reelt sett satte en stopper for enighet sist mener riksmekler kan bidra, er det bra.

Hos Unio peker leder Ranghild Lied primært på regjeringen:

– Vi er åpne for å gjenoppta forhandlingene, men det er først og fremst arbeidsminister Brenna, som jo også er forhandlingspart, som nå har et stort ansvar for å få forhandlingspartene tilbake til bordet igjen, sier hun.

For å sikre å få ned sykefraværet og ha medvirkning fra begge sider har Unio har foreslått et kompromiss på en treårig avtale, skriver Lied i en e-post.

Hun understreker samtidig at enighet om IA-avtalen er avgjørende for en velfungerende offentlig sektor, et konkurransedyktig næringsliv og et samfunn med høy grad av tillit og liten grad av forskjeller.

– Det gjør ikke statsrådens ansvar for å få både forhandlingene om IA-avtalen og trepartssamarbeidet i gang igjen mindre. Men da må det være forhandlingsvilje hos alle partene.

Skeptiske akademikere

Hos Akademikerne er leder Lise L. Randeberg i utgangspunktet ikke udelt positiv til at Riksmekleren skal involveres.

– Vi er skeptisk til det. IA-avtalen er jo en politisk moralsk avtale, ikke en tariffavtale, sier Lied.

Dessuten er myndighetene selv en part i IA-avtalen, samtidig som de leder trepartsforhandlingene og skal balansere uenigheten der, understreker hun.

– Da er det opp til dem hvor hardt de ønsker å tvinge frem en enighet. Jeg tenker at de har meklerrollen, sier Randeberg om regjeringen.

Til slutt er også Riksmeklerens rolle tydelig definert i arbeidstvistloven, påpeker Randeberg.

– Riksmekleren og meklingsinstituttet er helt avgjørende bærebjelker i systemet for lønnsdannelse. Om han plutselig skal begynne å bli en uformell problemløser i det politiske i trepartssamarbeidet, så kan det svekke tilliten til ham i tariffsammenheng.

– Er skepsisen så pass sterk at dere vil utelukke å involvere Riksmekleren? Eller kan det være aktuelt dersom alle de andre ønsker det?

– Vi er som sagt svært skeptiske, men er villige til å gjøre en ny vurdering dersom alle, inkludert Arbeids- og inkluderingsdepartemtentet og Riksmekler synes dette er en god idé.

Brennas dør er åpen

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sier at det var opp til de åtte hovedorganisasjonene og regjeringen å komme til en enighet rundt bordet.

– Og jeg hadde i det lengste tro på at partene var villig til å strekke seg for å bli enige. Hvis organisasjonene felles hadde bedt meg om å involvere mekleren ville jeg likevel vurdert det, skriver hun i en e-post til E24.

Brenna legger til at hennes dør alltid er åpen, om partene ønsker å sette seg ned igjen.

– Mye ligger fast, også uten en IA-avtale. Folk i Norge vil fortsatt ha full lønn under sykdom, i alle fall så lenge Arbeiderpartiet sitter i regjering. Hva som skjer med en eventuell borgerlig regjering, er høyst uklart.

Også Riksmekleren er med

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland er tilbakeholden med å si at konflikten om IA-avtalen er noe for hans langbord.

– Det er i utgangspunktet ikke vår oppgave, og ligger utenfor mitt mandat, sier Ruland.

Riksmekleren har heller ikke myndighet til å kalle inn partene på eget initiativ. Men det finnes en mulighet:

– Hadde jeg fått en felles henvendelse fra alle partene så måtte jeg vurdert det. Ellers betrakter jeg dette med like stor interesse som offentligheten for øvrig, og jeg håper partene finner en minnelig løsning, sier Ruland.

Da gjenstår bare LO.

– For å si det sånn: Riksmeklerens oppgave er å finne en mellomløsning, og der er ikke vi. Vi vil prioritere Riksmekleren til lønnsoppgjørene og vi nærmer oss et mellomoppgjør hvor vi helt sikkert vil ha behov for ham. Han får bare samle kreftene til det, sier nestleder Steinar Krogstad i LO.

– Men når to parter er uenige om noe og ikke klarer å finne felles grunn, så er det vel ikke noen annen måte enn å møtes igjen og snakke om det?

– Vi kan ikke se at Riksmekleren har noe der å gjøre. Det er to standpunkter. Vårt standpunkt er at sykelønnsordningen må fredes i avtaleperioden, og NHO er ikke der.

LO-nestleder Steinar Krogstad, her avbildet etter forhandlingene om ny IA-avtale i starten av desember. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

– Hva er neste steg da?

– Vi har tatt det steget at vi bryter kontakten med NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene. Vi avventer. De vet hva som må på plass for å gjenoppta kontakten, og det er en IA-avtale for fire år.

– Skal dere aldri møtes igjen da?

– Vi kommer nok til å møtes igjen, spørsmålet er hvor lang tid det tar.