I disse idrettene er det vanske­ligst for utøverne å spise nok

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Typiske utholdenhetsidretter er løping, sykling, og langrenn. I disse idrettene kan lav kroppsvekt gi en prestasjonsfordel. Dette kan imidlertid føre utøverne ut i farlige rutiner. (Foto: Colourbox)

De får ikke i seg nok mat og drikke. Resultatet er dårligere prestasjoner og en rekke helseproblemer. Syndromet rammer både profesjonelle idrettsutøvere og mosjonister.

Både profesjonelle og mosjonister kan slite med lav energitilgjengelighet. – Grunnen er at de ikke får til balansen mellom trening og spising, sier professor Monica Klungland Torstveit ved Universitetet i Agder (UiA).

Hun har bidratt når Den internasjonale olympiske komité har forsket på lav energitilgjengelighet og hvilke konsekvenser det gir. Dette er et syndrom som er kjent som REDs, Relative Energy Deficiency in Sport. Det går ut på at idrettsutøvere ikke får i seg nok drivstoff, altså mat og drikke. Dermed får de helseproblemer, og i tillegg presterer de dårligere i idretten sin. 

Slett ikke en kvinnesykdom

Følgene er blant annet økt fare for skader, infeksjoner, forstyrret hormonbalanse, dårligere beinhelse og, for kvinner, at menstruasjonen blir borte.

– REDs ble lenge klassifisert som en kvinnesykdom, siden symptomet med bortfall av menstruasjon er så tydelig. Men både menn og kvinner rammes, og det er spesielt i vektsensitive idretter at forekomsten er høyest, sier Torstveit.

Noen vet ikke hvordan de skal balansere trening og spising. Andre prøver bevisst å gå ned i vekt, beskriver professor Monica Klungland Torstveit. (Foto: UiA)

Hun trekker frem utholdenhetsidretter, estetiske idretter og vektklasseidretter som typiske eksempler.

Typiske utholdenhetsidretter er løping, sykling og langrenn. Dette er idretter hvor lav kroppsvekt kan gi en prestasjonsfordel. Dette kan imidlertid føre utøverne ut i farlige rutiner.

– Noen vet ikke hvordan de skal balansere treningen med inntak av mat. Andre prøver bevisst å gå ned i vekt. Uansett årsak kan det få alvorlige konsekvenser, sier Torstveit.

Ville ikke ofre egen helse

Astrid Uhrenholdt Jacobsen har deltatt i forskningen som utøverrepresentant. Hun har gullmedaljer fra både OL og VM i langrenn bak seg og har sett sporten endre seg i løpet av karrieren.

– Legenes råd har fått mer å si, og avgjørelser er mer kunnskapsbaserte. Selv var jeg ikke langt inn i min seniorkarriere før jeg fikk et bevisst forhold til hva jeg ville ofre for å få resultater. Og min egen fremtidige helse var jeg ikke villig til å ofre, sier Jacobsen.

Hun er opptatt av å få frem at REDs ikke bare handler om spiseforstyrrelse. Det favner nemlig bredere enn det.

Ikke bedre av å se ut som Ronaldo

– Det kan skyldes at du er ufokusert eller ikke kan nok om ernæring. Jeg hadde Marit Bjørgen som forbilde, og hun er et eksempel på hva som er mulig å oppnå med sunn livsstil og jevn trening, sier Jacobsen.

En annen faktor er et uheldig fokus på kroppssammensetning og fettprosent. Mange utøvere og trenere tror at det finnes en optimal vekt og et optimalt utseende for å bli god i en idrett. Forskere advarer nå sterkt mot å måle kroppssammensetning blant utøvere under 18 år.

– Du blir ikke bedre i fotball av å se ut som Ronaldo. Det er svært mange faktorer som er avgjørende for å prestere i idrett. Det er viktig både for trenere og utøvere å bidra til en bærekraftig idrettsdeltagelse, også for livet etter karrieren. Noe av det sentrale er nok mat, søvn og hvile, sier Torstveit.

– De beste driver ikke med hokuspokus

Det er i dag en mengde treningstrender, tilskudd og forsøk på å «hacke» kroppen til å prestere bedre. Astrid Uhrenholdt Jacobsen er tydelig på hva hennes erfaring er som utøver på aller høyeste nivå.

– Våre beste idrettsutøvere driver ikke med hokuspokus. Det er mye tradisjonell trening av god kvalitet. Det finnes ikke snarveier til å bli god i idrett. Skal du bli skikkelig god, må du være innstilt på å gjøre en god jobb, sier hun.

Professor Monica Torstveit oppfordrer utøvere til å fokusere på sin egen utvikling for å bli bedre.

– Konsentrer deg om deg selv og ditt prosjekt. Det som teller, er at du klarer å drive idrett på en bærekraftig måte for din kropp, hvor du holder deg frisk og skadefri. Da er nok mat helt sentralt, sier Torstveit.

Referanse:

Margo Mountjoy, Monica Klungland Torstveit mfl.: 2023 International Olympic Committee's (IOC) consensus statement on Relative Energy Deficiency in Sport (REDs). British Journal of Sports Medicine, 2023. Doi.org/10.1136/bjsports-2023-106994