Eldreomsorg: Bestemor er ikke på anbud

4 hours ago 3

Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Kun to av ti kommuner har konkurranseutsatt tjenester innen eldreomsorgen.

Bare to av ti norske kommuner har konkurranseutsatt tjenester innenfor eldreomsorgen, viser nye tall fra Organisasjonsdatabasen. (Foto: Canva)

Det viser en ny kartlegging fra OsloMet-forskere.

– Det er litt oppsiktsvekkende, for i den politiske debatten kan man få inntrykk av at det blir stadig mer konkurranseutsetting, og at «bestemor er på anbud», sier Sveinung Legard, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Han er ansvarlig for den nyeste utgaven av Organisasjonsdatabasen, som viser hvordan norske kommuner og fylker organiserte seg i 2024.

Denne databasen for kommunale organisasjonsdata viser også utviklingen siden 1995.

– Det er spesielt lite konkurranseutsetting innenfor velferdstjenestene, sier Sveinung Legard.

Få bestemødre

– I realiteten er andelen konkurranseutsetting stabilt lav. Bruken de siste tjue årene har faktisk gått litt ned, sier Legard.

Tilfeller av «bestemor på anbud» er i hvert fall få.

– Det er spesielt lite konkurranseutsetting innenfor velferdstjenestene. Bare én av ti kommuner har for eksempel konkurranseutsatt hjemmetjenester, sier Legard.

I tillegg oppgir kun åtte prosent av kommunene at de har konkurranseutsatt pleie- og omsorgstjenester i institusjoner.

Mest på tekniske tjenester

Legard sier databasen viser at andelen kommuner som benytter private, halvoffentlige og frivillige aktører i oppgaveløsingen, er beskjeden. Omfanget har vært lavt på hele 2000-tallet.

– Kommunene benytter konkurranseutsetting mest til tekniske tjenester. For eksempel har over halvparten av kommunene konkurranseutsatt drift og vedlikehold av vei, sier han.

Nær sagt ingen har konkurranseutsatt skole, barnehager eller andre aktivitetstilbud for barn og unge.

Konkurranseutsetting, stykkprisfinansiering og fritt brukervalg

Konkurranseutsetting betyr at offentlige tjenester utlyses gjennom konkurranse og at private tilbydere konkurrerer om å få levere tjenesten. Det offentlige finansierer tjenesten, mens private utfører den.
Innsats-/stykkprisfinansiering går ut på at kommunen betaler en fast pris for visse typer tjenester, som for eksempel en barnehageplass.
I 2024 benyttet 5,5 prosent av kommunene stykkprisfinansiering innenfor pleie og omsorg på institusjon, 5 prosent for barnehager, 3,3 prosent i hjemmetjenesten, og 2,2 prosent innen skole.
Fritt brukervalg betyr at brukere kan velge om offentlige eller private skal utføre en tjeneste.
1 av 3 kommuner benyttet fritt brukervalg for barnehager i 2024. 19 prosent brukte det i skolevalg og omtrent 12 prosent for aktivitetstilbud for barn og unge.

Flere frie brukervalg

Kommunene kan også ta i bruk andre markedsmekanismer enn konkurranseutsetting. De kan for eksempel ta i bruk stykkprisfinansiering og fritt brukervalg.

Mens stykkprisfinansiering er lite brukt, er fritt brukervalg langt vanligere. Det innebærer at innbyggerne kan velge mellom offentlige eller private leverandører av en gitt tjeneste.

– Det er langt mer i bruk. Én av tre kommuner benyttet for eksempel ordningen for barnehager i 2024, sier Legard.

Referanse:

Ole Andreas Danielsen m.fl.: Kommunal organisering 2024: Redegjørelse for Kommunal- og distriktsdepartementets Organiasjonsdatabase. NIBR rapport, 2024.

Organisasjonsdatabasen

En database som beskriver kommunal og fylkeskommunal organisering fra 1995 og fram til i dag.

Den gir innsikt i hvordan norske fylker og kommuner velger å organisere seg politisk og administrativt, i tjenesteproduksjonen, i møtet med lokalbefolkningen, og som demokratiske institusjoner, samt hvordan utviklingen har vært over tid.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) finansierer datainnsamlingen, som er en spørreundersøkelse sendt til alle landets fylker og kommuner.

Fra 1996 har datainnsamlingen skjedd hvert fjerde hvert år, i året etter lokalvalgene.

Siste foreløpige datainnsamling ble gjennomført i 2024. Den er By- og regionforskingsinstituttet NIBR ansvarlig for.

Årets rapport er tilgjengelig her.