Det var ikke Arsinoe 4. som lå begravet i en åttekantet bygning.
Skallen ligger i en samling ved Universität Wien. På lappen står det «hodeskalle fra Efesos». (Foto: Gerhard Weber/Universität Wien)
Hodeskallen ble funnet i en sarkofag i den greske oldtidsbyen Efesos i 1929. Ruinene etter byen ligger i dagens Tyrkia.
Det var arkeologen Josef Keil og hans kolleger som oppdaget skallen i en åttekantet bygning i sentrum av oldtidsbyen.
I gravkammeret, som var fylt med vann, fant de et skjelett. Det var verken gravgods eller inskripsjoner i kammeret som kunne avsløre hvem som lå der.
Arkeologene fjernet skallen, og gravkammeret ble lukket igjen.
Det har blitt spekulert på om skallen kan være fra Kleopatras halvsøster Arsinoe 4., som skal ha blitt drept etter å ha søkt tilflukt i byen.
Nå kan forskere ved Universität Wien i Østerrike avkrefte dette. Hodeskallen har tilhørt en 11 til 14 år gammel gutt med utviklingsforstyrrelser, ifølge forskerne.
Gikk til kamp mot Kleopatra og Cæsar
Kleopatra og Arsinoe hadde samme far, Ptolemaios 12.
Da faren døde, arvet Kleopatra og hennes yngre bror, Ptolemaios 13., tronen.
Det ble strid mellom søsknene. Broren og rådgivere forsøkte å ta makten.
Kleopatra samlet en hærstyrke, og det ble borgerkrig. Julius Cæsar tok Kleopatras side i striden, mens Arsinoe ledet styrker mot sin søster.
Kleopatra og Cæsar seiret, og Arsinoe ble tatt til fange. Hun ble ført i lenker gjennom Romas gater i triumf.
Livet hennes ble spart, og hun fikk tilflukt i Artemis-tempelet i Efesos.
Efesos var en viktig handelsby og et kultursentrum i antikken. Artemis-tempelet er regnet som et av verdens sju underverker.
Arsinoe var likevel ikke trygg. I år 41 f. kr. ble hun beordret drept av Kleopatras neste mektige elsker og allierte, Marcus Antonius.
Åpnet graven på nytt
Skallen som ble funnet i den åttekantede bygningen i Efesos, ble først tolket som at den tilhørte en fornem, ung jente eller kvinne.
Hodeskallen ble borte en lang stund. I 1983 og 1993 ble graven åpnet på nytt, og resten av skjelettet ble undersøkt.
Arkeolog Hilke Thür kom med en hypotese om at graven kunne ha tilhørt Arsinoe 4.
Tidsrommet og beskrivelsen av skjelettet kunne passe, og Arsinoe ble drept i Efesos.
Thür mente også at arkitekturen på den oktogon-formede bygningen kunne minne om fyrtårnet i Arsinoes hjemby, Alexandria.
Var en gutt
Men nå har altså forskere i Østerrike undersøkt hodeskallen. De kan fastslå at graven i Efesos ikke tilhører Kleopatras søster.
Forskerne har tatt røntgenbilder av skallen og laget en digital kopi. De har tatt små prøver for å vurdere alder og genetikk, og de har gransket formen og trekk ved skallen.
Forskerne fikk bekreftet at hodeskallen og en bit av lårbeinet fra graven stammer fra samme person.
Beina er datert til å være fra mellom år 205 og 36 f.kr. Arsinoe døde innenfor dette tidsrommet.
– Men så kom den store overraskelsen, sier Gerhard Weber, antropolog ved Universität Wien, i en pressemelding.
Genetiske tester viser at at personen i graven var en gutt.
Underutviklet kjeve
Gutten var fortsatt i puberteten da han døde og var mellom 11 og 14 år gammel, mener forskerne. Det ser de blant annet på tannrøtter og utviklingen av skallen.
Men gutten hadde utviklingsforstyrrelser.
Formen på kraniet var asymmetrisk. Øvre del av kjeven var underutviklet og hadde en uvanlig vinkel, som må ha gjort det vanskelig for gutten å tygge, ifølge pressemeldingen.
Dette støttes av slitemønster på de to tennene som var bevart.
Det er uklart hva som førte til utviklingsforstyrrelsene. Forskerne nevner blant annet mangel på vitamin D eller den genetiske sykdommen Treacher Collins syndrom.
Fortsatt et mysterium
Gentestene tyder på at gutten kom fra Italia eller Sardinia.
Han var kanskje en romer som bodde i Efesos. Hvem han ellers var, hva slags status han hadde, og om han hadde noen tilknytning til Egypt, er fortsatt åpne spørsmål.
– Hvorfor denne 11-14 år gamle gutten som lider av betydelige utviklingsforstyrrelser, ble gravlagt i en så fremtredende bygning i byområdet i Efesos, forblir foreløpig uoppklart, skriver forskerne i studien.
Referanse:
Gerhard W. Weber m. fl.: «The cranium from the Octagon in Ephesos», Scientific Reports, 10. januar 2025.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.