Todelt helsevesen og kritiske hvithetsstudier til side ...
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Dette er en kommentar
Han hadde ett poeng, FpU-leder Simen Velle, da han i sommer rotet seg inn i et resonnement om Donald Trump. Velle fikk først tyn i sosiale medier fordi han sa at han ville stemt på daværende kandidat Joe Biden i det kommende presidentvalget. Så presiserte han at han snakket som nordmann. Hadde han derimot vært amerikaner, ville han stemt på Donald J. Trump. Da fikk han kjeft fra andre hold.
Hvis vi skal lese ham velvillig, gir skillet en viss mening.
Det viktigste i amerikansk valgkamp er hva som skjer med amerikanerne. Vi nordmenn kan mene noe om det, selvfølgelig. Og Gud vet at mange gjør det i disse dager, men det er strengt tatt ikke vårt valg.
Man kan være kritisk til at verdens mektigste land skal la det være opp til politikerne – og velgerne – å bestemme hvordan abortreglene skal være, for øvrig akkurat som i Norge. Eller man kan mene at det amerikanske helsevesenet er for dårlig. Eller at venstresiden går amok med politisk korrekthet og woke på amerikanske universiteter.
Fordi USA er så stort og mektig, kan disse sakene også påvirke oss. I det minste fordi vi nærmest ukritisk importerer den såkalte kulturkrigen fra USA.
Men strengt tatt er det innenrikspolitikk. Hvordan det går med amerikansk helsevesenet, eller kritiske hvithetsstudier, er ikke avgjørende for Norge.
Hvis Donald Trump vinner valget: lille land, hva så?
Først og fremst bør vi bekymre oss om tre ting: sikkerhet, økonomi og usikkerhet.
At Donald Trump har skapt usikkerhet om USAs Nato-forpliktelser, er det ingen tvil om. Veien derfra til at USA forlater historiens mektigste militærallianse, er allikevel svært lang. Men i sikkerhetspolitikken er litt usikkerhet alene mer en nok til å få konsekvenser.
På kort sikt er den største usikkerheten hvordan Trump vil håndtere Ukraina. Særlig fordi Europa i realiteten hverken har økonomi eller pondus nok til å stå imot Russland alene. En krise i Nato med utgangspunkt i Ukraina – for eksempel fordi Trump vil gjøre en deal med Putin – er ikke slutten på forsvarsalliansen, men det kan bli et alvorlig skudd for baugen.
Uavhengig av hvem som vinner, er USA uansett stadig mer interessert i Kina og stadig mindre i Europa.
Forholdet mellom Kina og USA er også viktig for verdensøkonomien. Trump går i praksis til valg på å erklære handelskrig mot Kina, og han vil yppe til bråk med resten av verden også. Borte er republikanerne fra Ronald Reagans tid som trodde på fri markedsøkonomi og frihandel. Trump foreslår 10 prosent økt toll på alle varer fra utlandet og massive 60 prosent på varer fra Kina.
At han også vil kutte kraftig i selskapsskatten (ned til 15 prosent), trolig øke budsjettunderskuddet ved å øke utgiftene og kutte i inntektene, og har sagt at han vil ha et ord med i laget når den uavhengige sentralbanken setter rentene, kan også påvirke norsk økonomi.
Det siste punktet er allikevel viktigst.
Vi vet ikke hva Donald J. Trump vil gjøre.
Trump har skapt en politisk bevegelse. Han har omformet det republikanske partiet. Han er blitt en inspirasjonskilde for den elitekritiske, nasjonalistiske høyresiden over hele verden. På sitt vis er at han et like lysende ideologisk fyrtårn som formann Mao var for unge over hele verden i de radikale 70-årene.
Men Trump er – som Mao også var – notorisk vanskelig å lese. Han har laget en ideologisk bevegelse, men følger ingen ideologisk mal. Han stiller ikke til valg på et fastlagt program. Han er en politiker ulik det meste av hva vi har sett i etterkrigstiden.
Det gir stor usikkerhet, og usikkerhet gir grobunn for ustabilitet.
For et lite land er det også svaret på «hva så?». Usikkerhet er gift for et lite land. Desto mer hos vår viktigste allierte.
Hvem er redd for Donald J. Trump?
Norge bør være det.
Les på E24+
Pappastaten er her
Les på E24+