Helt angst

Foto: Shutterstock

Det er (for) lett å bli sykemeldt.

Dette er en kommentar

Nylig kom det ferske tall fra Nav som viser at vi er sykere enn noen gang. Det er flere sykmeldte og de som er sykmeldte er syke lenger.

Til NTB kalte Nav-sjef Hans Christian Holte dette “oppsiktsvekkende og alvorlig”. Også arbeidsminister Tonje Brenna mente sykefraværet er for høyt, og pekte på behovet for tydeligere virkemidler for å få til dette.

Akkurat nå sitter partene i norsk arbeidsliv og staten i forhandlinger om en ny IA-avtaleIA-avtaleAvtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet og har som ett av flere mål å få sykefraværet ned. . NHO-sjef sier VG at i forhandlingene nå må alt på bordet.

Høyt sykefravær er først og fremst en utfordring for de som er syke. Men et høyt sykefravær er ikke bra fordi Norge trenger all den arbeidskraften vi kan få. Det er dyrt fordi det koster å betale for folk som ikke gjør nytte for seg, sånn rent produktivt. Det er et samfunnsproblem.

Er det for enkelt å bli sykemeldt i Norge? Mye tyder på det.

Ifølge en analyse gjort av Menon Economics på vegne av Storebrand, er andelen nordmenn som får helserelaterte ytelser høyere enn i andre land. Blant de som er utenfor arbeidslivet i Norge, er det flere som har en helserelatert årsak til det, enn andre steder.

Det er jo ingen grunn til at det skal være sånn, den norske folkehelsen er vel jevnt over ganske god.

For å bli sykemeldt må man ha legeerklæring, og den stoler vi på. Det er ingen grunn til å tro at nordmenn jukser seg syke. Men systemet slik det er i dag må fornyes.

I dag er ordningen slik at arbeidsgiver betaler lønn de første 16 dagene man er syk. Man har rett til full lønn opp til 6G i ett år, hvor folketrygden betaler det meste.

Arbeidsgiver har ikke så store incentiver for å påvirke langtidssykefraværet, fordi de vet at etter 16 dager, så er det staten som tar over uansett.

De finansielle konsekvensene relatert til det høye sykefraværet har alltid vært noe litt fjernt for folk flest. Her i Norge vet vi at om vi blir syke, så går det greit, lønnen kommer uansett.

Hvem skal ta mer av den stadig økende regningen, bedriftene eller staten? Eller skal arbeidstager selv merke en sykedag på lommeboken ved at man innfører karensdagkarensdagEn dag som må løpe før rettigheter inntrer: I Sverige får man ikke lønn første dagen man er syk, dvs man trekkes 20 prosent av ukelønnen. , slik de har i Sverige?

Også helseforsikringen blir dyrere når sykefraværet øker. Forsikringsselskapene må hente inn økte utbetalinger ved å sette opp prisene. Det er det egentlig ingen som ønsker, ikke forsikringsbransjen selv heller.

Nå er kanskje prisen på helseforsikring ikke det største argumentet for å gjøre noe med antall sykemeldte i Norge, men det er få som jobber like effektivt som store selskaper med pressede marginer.

Samtidig som forhandlingene om ny IA-avtale foregår i kontorene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, er det en hel forsikringsindustri der ute som også iherdig prøver å finne løsninger på hvordan vi kan få bukt med det høye sykefraværet.

De sitter på enorme mengder data som analyseres og brukes i ulike pilotforsøk. De tester alt fra coaching, PT og karriereveileder, individuelle planer med helseveileder og økonomiveiledning. De ser hva som funker.

Og det viser seg at det som hjelper er å snakke sammen.

Arbeidstager må tørre å be sjefen om tilpasning om hverdagen plutselig føles uutholdelig, arbeidsgiver må ikke være så redd for å forstyrre han eller hun som er syk hjemme, legen må tørre å spørre om det er mulig å jobbe bare litt og de som nå skal bli enige om en ny arbeidslivsavtale må være åpne for å tenke nytt.

Berøringsangsten er det første som må kureres om vi skal få ned sykefraværet.