Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

På Gatehospitalet i Oslo har de i 20 år behandlet dem som faller igjennom i det ordinære tilbudet.

Bjørnar er i begynnelsen av 40-årene første gang han kommer til Gatehospitalet.

Han har en lang historie med bruk av ulike rusmidler. De siste 20 årene har han for det meste brukt heroin.

Det begynner å gå alvorlig ut over helsen hans, og han er sendt til Gatehospitalet på Grønland i Oslo for å fullføre en antibiotikakur og for å få stelt sårene sine. Bjørnar har også hepatitt C og astma.

– Personer med en alvorlig ruslidelse utgjør en særlig utsatt og kompleks pasientgruppe, sier Nora Gotaas, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Gruppen har ofte sammensatte fysiske lidelser, dårlig allmenntilstand og nedsatt immunforsvar. De utvikler gjerne flere kroniske tilstander samtidig.

– Mange strever også med psykiske traumer og har i tillegg en vanskelig bo- og livssituasjon, sier Gotaas.

Unikt tilbud

Bjørnars historie er et godt eksempel på hvem Gatehospitalet er til for og hvordan de jobber.

– Gatehospitalet representerer et unikt tilbud om døgnpleie til personer med alvorlig ruslidelse, sier Gotaas.

– Vi ser at det fremover vil bli et økende antall eldre rusmisbrukere, samt flere pasienter med innvandrerbakgrunn, sier forsker Nora Gotaas. (Foto: Oslomet)

Sammen med kollegaene Evelyn Dyb og Nils Arne Lindaas har hun utredet Gatehospitalets tilbud og utvikling gjennom 20 år på oppdrag fra Frelsesarmeen.

– Det er en type tilrettelagt sykehusbehandling som, så langt vi vet, ikke finnes noe annet sted. De har en viktig rolle i behandlingsapparatet i måten de avlaster spesialisthelsetjenesten og kommunene på, sier Gotaas.

Forskerne har blant annet intervjuet samarbeidspartnere, ansatte og brukere av Gatehospitalet.

Alle er samstemte: Dette er et tilbud alle er ekstremt godt fornøyd med.

– Gatehospitalet er det beste stedet jeg har opplevd å komme til noen gang gjennom et langt liv som rusmisbruker, sier en av dagens brukere.

Tett og tilpasset tilrettelegging

Bjørnar blir på Gatehospitalet i en måneds tid før han plutselig drar uten å melde fra til noen.

Det går tre år før han igjen henvises til dem.

I mellomtiden har han utviklet kols, og han har generelt dårlig helse.

Denne gangen blir han oppholdet ut, og etter bare noen måneder er han tilbake igjen. Han har fått napp på en kommunal bolig og begynt i legemiddelassistert behandling (LAR).

Ting ser litt lysere ut.

Nå skal han bli på Gatehospitalet til han kan flytte inn i sitt nye hjem.

– Ved siden av somatisk behandling og hvile får pasientene ved Gatehospitalet tett og tilpasset oppfølging, sier Gotaas og viser til at de ansatte hjelper til med praktisk tilrettelegging og koordinering overfor andre deler av helse- og tjenesteapparatet.

– Det kan for eksempel være at de er med til tannlegen eller til NAV. Det er en uvurderlig hjelp, og brukerne føler seg svært godt ivaretatt og sett, sier Gotaas.

Gatehospitalet har i dag et utstrakt samarbeid med en rekke andre instanser, som Oslo kommune, sykehusene i Oslo, feltpleiestasjonene, spesialiserte ruspoliklinikker, andre ideelle aktører og fastlegene. 

De samarbeider også med forskningsmiljø og med utdanningsinstitusjoner. De er en «halvannenlinjetjeneste», som opererer mellom velferdsstatens første- og andrelinje mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

– Det gir en helt nødvendig fleksibilitet og større mulighet til å handle raskt og tilpasse behandlingen og tilbudet til de ulike behovene pasientene har, sier Gotaas.

Tid og tillitt

Da Gatehospitalet ble opprettet for 20 år siden, var det nettopp for å møte de komplekse utfordringene personer med alvorlige rusproblemer har på ett og samme sted.

– De med alvorlig ruslidelse faller ofte gjennom i det regulære behandlings- og tjenesteapparatet. Og de kan være en krevende pasientgruppe å jobbe med, som for eksempel når de – som Bjørnar – plutselig drar fra behandlingen uten å si ifra, sier Gotaas, og legger til:

– På Gatehospitalet møter de utfordringene med fleksibilitet og tid.

I løpet av de siste 20 årene har også den offisielle linjen mot rusmiljøet i Norge utviklet seg fra å ha et straffefokus til å handle mer om helsehjelp.

– Gatehospitalet har vært en viktig brikke her, sier Gotaas.

Institusjonen legger stor vekt på relasjonelt arbeid, og de ansatte bruker blant annet lang tid på å bygge tillit.

– Tillit er en forutsetning for at personer som har rus-vansker faktisk skal la seg legge inn og behandles på en rusfri institusjon, som Gatehospitalet er, sier Gotaas.

Pasientene mener det relasjonelle arbeidet er veldig positivt.

– Her føler du nesten at du er familie, sier en av dem.

Spiser og spør

Et av «varemerkene» til Gatehospitalet er at alle, både pasienter, de ansatte, ledelsen og vaskepersonalet, spiser felles måltider sammen, og de møtes daglig til quiz.

– Pasientene verdsetter felles måltider der alle samles mer på likefot og kan vise flere sider av seg selv. Det er med på å skape en opplevelse av trygghet, verdighet og mulighet for å falle til ro og bedre kunne nyttiggjøre seg behandlingen, sier Gotaas.

Hun sier det er et enstemmig ønske fra samarbeidspartnere og pasienter at Gatehospitalet fortsetter sin drift slik den er i dag.

Forskerne ser at det finnes områder der Gatehospitalet kan forbedre seg.

– Pasientene ønsker seg flere turer ut i helgene for eksempel, og de opplever at personalet er blitt mer travle enn før, sier Gotaas.

Hun peker også på behov for bedre datasystemer og en stabil finansiering.

Lindring ved livets slutt

Det er gått nesten to år før Bjørnar på nytt får et opphold ved Gatehospitalet.

Han har falt ut av LAR. Planen er at han skal trappe opp på metadon under oppholdet, men han drar etter bare et par dager.

Etter et halvt år kommer han tilbake, og han blir straks sendt rett til ordinært sykehus i ambulanse. Han har hjerte- og lungesvikt. Bjørnar er veldig syk, og det er ingen håp om bedring.

Han sendes tilbake til Gatehospitalet for lindrende pleie. Bortsett fra noen få, korte permisjoner er han på Gatehospitalet til han dør. Han blir et par og femti år gammel.

Bjørnar var en del av en stadig større og stadig eldre gruppe rusavhengige som får hjelp ved Gatehospitalet.

– Vi ser at det fremover vil bli et økende antall eldre rusmisbrukere, samt flere pasienter med innvandrerbakgrunn. Behovet for hjelp kommer ikke til å bli mindre i fremtiden, sier Gotaas.

Pasientene forskerne har snakket med, er alle fra midten av 40-årene til slutten av 50-årene, og de har alle mange opphold ved Gatehospitalet bak seg.

De beskriver alle et rusmiljø i Oslo som generelt har blitt hardere med årene.

Det er mer vold og mindre samhold.

Derfor er Gatehospitalet et viktig og kjærkomment avbrekk fra miljøet.

– Det de burde legge vekt på, er faktisk bare å holde det sånn som det er. Det syns jeg er viktig. For det er så godt tilbud. Et finere sted kan man ikke få vært, sier en.

Tilbudet har gjennom årene blitt utvidet og utviklet med en rekke tjenester. Her er det en egen kvinneavdeling. De har også opprettet palliative plasser for å pleie pasientene i livets siste fase slik som Bjørnar ble.

Brukerne selv trekker frem det siste som viktig.

– Det er flere av vennene mine som har valgt å dø her, for å si det sånn. For det er mye omsorg her, og hvis man har det vanskelig og vondt, så er det også lett å snakke med dem, sier en.

Flere kunne tenke seg å tilbringe livets slutt ved Gatehospitalet.

– Helt ærlig, hvis jeg kommer i en situasjon hvor jeg får beskjed om at «du har tre uker igjen»... Så er det absolutt hit jeg ville ringe og spørre om å få være de siste ukene, sier en annen.

En av pasientene oppsummerer Gatehospitalets betydning slik:

– Kanskje ikke livet betyr noe mer, ikke sant. Og så kommer du hit, og så får du omsorg, og så forandrer livet ditt seg igjen. Livet, ikke sant. Det har veldig mye å si. Gatehospitalet redda livet mitt.

Referanse:

Nora Gotaas, Evelyn Dyb og Nils Arne Lindaas: Et hospital for hele mennesket. En utredning om Gatehospitalet i Oslo etter 20 års virke. NIBR-rapport, 2024.