Frykter uro kan gi vedvarende smell for økonomien

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank er ikke sikker på at rentekutt er nok dersom børsene skulle rase videre.

Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum. Foto: Danske Bank

– Hvis markedene fortsetter å falle, kan markedsuroen gi en resesjonresesjonEn vedvarende nedgang i økonomien. Typisk to kvartaler på rad med negativ økonomisk vekst. i seg selv, sier han.

Mandag endte med en kraftig nedgang på Oslo Børs. Det skjedde etter den verste børsdagen siden 1987 i Tokyo. Også på aksjemarkedene i USA gikk det bratt nedover.

– Det er ikke så merkelig at markedet korrigerer etter å ha vært for optimistiske, sier Jullum.

Tirsdag gjorde verdensmarkedene delvis comeback med en oppgang på 10 prosent i Tokyo, og litt over én prosent i USA. Onsdag fortsetter børsene å klatre i Asia. Det samme gjør Oslo Børs.

Økt risiko for nedtur

Likevel biter han og flere eksperter seg merke i resesjonsfrykten som meldte seg da markedene raste.

Tall viste at arbeidsledigheten er på vei opp i USA. Fra 4,1 prosent i juni til 4,3 prosent i juli.

Tidligere har slike svake tall for den amerikanske økonomien utløst jubel blant investorer, fordi det kan indikere at aktiviteten i økonomien faller, og at prisveksten vil gjøre det samme.

Slik er det ikke nødvendigvis lengre. Prisveksten nærmer seg målet.

– Det har vært en periode der svake veksttall har vært bra, men på et punkt når tallene er svake nok, så begynner risikoen for resesjon å inntreffe, sier Jullum.

En resesjon er enkelt forklart en vedvarende nedtur i økonomien.

Markedene venter nå rundt fire rentekutt i USA i 2024. Håpet er at det skal sikre nok fart i økonomien til at resesjon unngås. Noen økonomer mener imidlertid at USA allerede er i en resesjon etter at den såkalt «Sahm’s rule» ble utløst (se faktaboks).

Uroen kan gi resesjon

Sjeføkonom Jullum venter ikke at det blir en resesjon. Han sier at heller ikke markedet venter det, men at det kan være fare på ferde.

– Hvis markedene fortsetter å falle, kan markedsuroen gi en resesjon i seg selv. Det kan skje ved at forsiktigheten øker, og folk begynner å spare om de mister jobben, for eksempel, sier han.

Han sier at bedriftene i USA meldte om svakere utsikter i andre kvartal enn ventet, og at de kanskje ikke kan øke prisene like mye fremover.

– Da må de kutte kostnader, og da øker ledigheten, sier Jullum.

Risiko for global skvis

Rentekutt pekes ofte på som medisin for å få fart på økonomien ved en eventuell resesjon. Det er han ikke sikker på om vil fungere dersom sentralbankene har holdt renten for høy, for lenge.

Han viser til nedgangen i Japan mandag da Nikkei 225-indeksen falt over 12 prosent. Det verste fallet siden Black Monday i 1987.

Forklaringen som trekkes frem av ekspertene er en såkalt «carry trade». Det vil si at investorer tar opp lån i japanske yen, og investerer penger i andre aktiva, for eksempel teknologiaksjer i håp om større avkastning.

Makroanalytiker i DNB Markets, Kelly Chen skriver i et innlegg at investorer «raskt måtte avvikle sine posisjoner, noe som forsterket børsnedgangen i Japan og nedsalget globalt».

Bakgrunnen er at den japanske sentralbanken uventet satte opp renten, og gjorde prisen på lån høyere.

Jullum sier at vi potensielt kan stå overfor en global likviditetsskvis. Altså at tilgangen på penger har blitt så snevret inn, som følge av økte renter, at bedrifter får problemer med å håndtere løpende kostnader.

– Det er den største risikoen her. At ting har blitt for dyrt fordi det har vært så mye penger. Hvis det er sånn, hjelper det ikke å kutte renten. Da vil vi få en resesjon uansett, sier han.