Feil om kvoter og omstilling

Foto: Michael Probst / AP / NTB

Regjeringen har ingen planer om å kjøpe flere kvoter i stedet for å kutte utslipp.

Dette er en kronikk

I en kronikk i E24 skriver Bjørn Kjærand Haugland og Nils Klippenberg, leder og styreleder i næringslivets klimanettverk Skift, at norske klimagassutslipp forventes redusert med bare 26 prosent innen 2030, og at strategien fremover i stedet er å kjøpe kvoter.

Men dette er jo ikke riktig.

Det stemmer for det første ikke, som de to påstår, at regjeringen «forventer utslippsreduksjoner på 26 prosent».

Det statsbudsjettet presenterer, slik statsbudsjettet har gjort hvert år så lenge Skift har eksistert, er hva som skjer dersom klimapolitikken fryses. Hvis vi hadde holdt CO2-avgift på 2024-nivå og ikke trappet opp klimapolitikken år for år, hvis teknologien er uendret og adferden likeså, da ville utslippsreduksjonene blitt redusert med 26 prosent.

Det er interessant informasjon som sier noe om hva som trengs. Men det er hverken en forventning eller en plan.

Det står heller ikke i statsbudsjettet eller noe annet sted at regjeringen nå skal kjøpe flere kvoter i stedet for å kutte utslipp.

Vi skal fortsatt samarbeide med EU i klimapolitikken. Det er bra og viktig, og EUs kvotemarked er og skal fortsatt være en viktig driver i klimapolitikken og i omstilling av norsk økonomi.

I tillegg foreslår vi at minst 40 prosent av CO2-kompensasjonen som bedrifter mottar skal brukes på klimatiltak og energieffektivisering i kraftkrevende industri, vi har fra forrige regjeringsperiode økt bevilgningen til Enova med nærmere 150 prosent, og vi investerer og skal investere 60 milliarder kroner i havvind.

I statsbudsjettet regjeringen har lagt frem, har vi også regnet på hvordan vi ligger an med utslippskutt fra den delen av økonomien som hovedsakelig omfatter transport, jordbruk, avfall og bygg («innsatsfordelingen»). Selv om utslippene endelig går ned, bidrar befolkningsvekst, høy økonomisk aktivitet og effektjustering av enkelte klimatiltak til at utslippene i sum blir høyere enn tidligere antatt.

Derfor sier vi to ting: Det ene er at klimakutt i denne delen av økonomien fremover skal skje i Norge. Det andre er at vi åpner for å gjøre opp underskuddet som ligger bak oss med et begrenset antall kvoter vi har tilgjengelig, samtidig som at vi skal jobbe for å tette gapet. Ingenting av dette kan tolkes som noen utflagging av klimapolitikken.

Det er fint å skrive kronikk om klimapolitikk. Men kritikken treffer bedre om tallene som kritiseres er godt forstått.