En sykepleier kan kjøpe 1 av 50 boliger i Oslo: – Sånn kan vi ikke ha det

Sykepleierstudentene Nina Bjanca Pedersen (22) og Anja Stene Olsen (22) vurderer både å leie og flytting fra Oslo når studiene er ferdig.

Sykepleierstudentene Nina (22) og Anja (22) har lyst til å bo i Oslo etter studiene, men tror det blir vanskelig med dagens sykepleierlønn. Foto: Mahdi Rahimi

SykepleierpleierindeksenSykepleierpleierindeksenSykepleierindeksen er utviklet av Eiendomvsverdi i samarbeid med Eiendom Norge. Den brukes som et mål på hvor stor andel av boligene som ligger på markedet en nordmann med gjennomsnittsinntekt kan kjøpe. konkluderer med at det maksimale lånebeløpet for en sykepleier med gjennomsnittlig inntekt er 3.425.000 kroner.

I Oslo vil det gi mulighet til å kjøpe 2,4 prosent av boligene på markedet. Det tilsvarer én av 50.

Til sammenligning vil en sykepleier med gjennomsnittlig inntekt ha råd til én av tre boliger i Bergen eller Trondheim, eller én av fire boliger i Stavanger.

– Kommer til å leie

Nina Bianca Pedersen (22) bor for tiden i en kollektiv studentbolig i Oslo. Etter studiene må hun flytte inn på privatmarkedet.

– Jeg ser ikke for meg å kunne kjøpe en bolig i Oslo etter studiene, så jeg kommer nok til å leie de første årene, sier Pedersen.

Hun forklarer at hun ikke valgte sykepleiestudiene for lønnen.

– Jeg ser ikke på meg selv som en som skal bli rik, men jeg håper at sykepleierinntekten blir bedre. Det er så mye snakk om mangel på arbeidskraft i helsevesenet, men få insentiver for å gjøre yrket mer attraktivt. Sånn kan vi ikke ha det, sier Pedersen.

For Anja Stene Olsen (22) er situasjonen litt annerledes. Hun bor i en leilighet med en venninne, og håper å kunne fortsette å bo der etter studiene.

– Hvis jeg ikke har råd til å bli boende i Oslo, vurderer jeg å flytte, selv om jeg trives her, sier Olsen.

Hun tar ting som de kommer, men har også diskutert muligheten for å kjøpe bolig sammen med foreldrene som en løsning.

Venninnene har merket at mange medstudenter gruer seg til å bli ferdige fordi de har liten kjøpekraft til bolig, men de snakker lite om det. Likevel vet de fleste at det er et problem de må ta tak i før eller siden, ifølge Olsen.

Knapp forbedring

– I 2023 var det en ørliten forbedring i sykepleierens kjøpekraft i boligmarkedet, og så langt i 2024 har den kjøpekraftsforbedringen holdt stand i Norge i stort og de fleste byene, sier analyse- og modellsjef i Eiendomsverdi Anders Francke.

I Bodø kan en enslig sykepleier kjøpe hver tredje bolig som kommer på markedet, eller 32,8 prosent, ifølge indeksen. Det er bedring siden januar, da tallet var 27,8 prosent.

Francke forklarer det med at prisutviklingen i Bodø har vært moderat, mens prisene på Østlandet har steget kraftigere.

En gjennomsnittsnordmanns evne til å kjøpe bolig på Østlandet har blitt kraftig svekket siden 2015. Da viste indeksen at en gjennomsnittlig sykepleierlønn kunne finansiere et lån som ga tilgang på én av fem boliger i Oslo.

Siden har det vært en liten forbedring siden bunnoteringen på 1,6 prosent i 2022.

– Selv om endringene i sykepleierindeksen er små så langt i 2024, utvikler indeksen seg i riktig retning mange steder, og også på det dyre sentrale Østlandet. Follo har for eksempel gått fra at 4 av 100 boliger var tilgjengelig for sykepleiere i 2021 til 8 av 100 i 2024, sier Francke.

– Det er fint med forbedring, men det må jo være nok til å gjøre en større forskjell, sier sykepleierstudent Anja Stene Olsen.

Gjeldsgrenser setter grenser for budsjettet

Sykepleierindeksen er utviklet av Eiendomvsverdi i samarbeid med Eiendom Norge. Den brukes som et mål på hvor stor andel av boligene som ligger på markedet en nordmann med gjennomsnittsinntekt kan kjøpe.

Utviklerne av indeksen bruker sykepleierinntekt fordi den representerer en typisk god norsk inntekt, og i liten grad er konjunkturavhengig.

Eiendomsverdi beregner en gjennomsnittsinntekten til sykepleieren til å være snaue 683 000 kroner i første halvår, opp fra 657 000 i 2023. Det gjør at sykepleierens lånekapasitet i boligmarkedet øker fra 3 075 000 til om lag 3 200 000 kroner 2023.

Hadde det ikke vært for boligforskriften, kunne mange betjent større lån, mener Francke.

– Selv om sykepleieren isolert sett kunne betjent et større boliglån er det gjeldgradsbegrensningen som begrenser boligbudsjettet, sier Francke.