E18-naboene i Bærum tapte kampen om millionerstatninger for utbyggingsbråket

Milliardene triller i høyt tempo vest for Oslo, der Statens vegvesen bygger ny E18 gjennom Bærum. Det enorme anleggsarbeidet medfører stor belastning på naboene, og i fjor kom Borgarting lagmannsrett til at arbeidet var så omfattende at de berørte naboene skulle tilkjennes erstatning, som om eiendommene var blitt gjenstand for ekspropriasjon.

Dette til tross for at eiendommenes verdi vil være tilbake til det normale når arbeidet med tid og lange stunder er over. Åtte beboere ble tilkjent nesten 20 millioner kroner til sammen. Høyesterett valgte å fremme statens anke til behandling, og torsdag kom dommen.

Har ikke vern

– Vi snakker her om en kontinuerlig, massiv støy fra 07 til 23, seks dager i uken, gjennom åtte år. Boligene har tapt 40 prosent av markedsverdien i 2021, noe som gir boligeierne mindre økonomisk handlefrihet. Dette har for eksempel betydning dersom de enten skal selge eller belåne boligen før E18-utbyggingen er ferdig. Det har prinsipielt sett ingen betydning at boligene kan selges til full pris om åtte år, sa beboernes prosessfullmektig Thomas Andersen fra Brækhus, til Rett24 i vinter.

Førstvoterende Borgar Høgetveit Berg er ikke enig, og skriver:

«Etter mitt syn er det ikkje haldepunkt i lova, førearbeida eller høgsterettspraksis for å likestille ein anleggsperiode på seks, åtte eller ti år med varige ulemper. (...)  Å tilkjenne eit vederlag for den reduserte omsetnadsverdien vil etter mitt syn vera ei omgåing av lovgjevarstandpunktet om at redusert bruksnyting ikkje har skadebotrettsleg vern. (...) Det er fyrst dersom eigedomen blir seld eller verdireduksjonen faktisk blir realisert på annan måte – innanfor perioden for den mellombelse verdireduksjonen – at det eventuelt vil kunna oppstå eit relevant økonomisk tap.»

Opp til lovgiver

Høyesterett viser til at det på 80-tallet ble foreslått å innføre en hjemmel som ga erstatning for «redusert bruksnytelse» i situasjoner som dette, men at dette aldri ble fulgt opp av departementet. Høyesterett mener dette fortsatt må sies å være uttrykk for lovgiverviljen, men peker samtidig på at det teknisk er fullt mulig å kvantifisere et slikt tap, eksempelvis ved å neddiskontere en tenkt utleiepris for perioden.

«Det kan vera grunn til, frå lovgjevarhald, å sjå på dette på nytt», skriver Berg.

Høyesteretts dom er avsagt med fire mot én stemme. Dissensen kommer fra Ingvald Falch. Han skriver at det er tilstrekkelig å konstatere at ulempene resulterer i redusert formue, et tap som vil bli konsumert av beboerne gjennom anleggsperioden.

Høyesterett drøftet også hvorvidt det for de eiendommene som delvis er ekspropriert, skulle gjøres fradrag fordi resten av eiendommene vil stige i verdi når arbeidet en gang er ferdig. Staten pekte på at boligene da vil være mindre støyplaget enn med den gamle veien, men Høyesterett stadfester enstemmig lagmannsrettens vurdering av at dette ikke skal redusere erstatningen.

– Skuffet

– Grunneierne i Sandviksveien er skuffet over at Høyesterett flertall ikke fulgte lagmannsrettens standpunkt. Vi er imidlertid glad for at Høyesterett aksepterer at det foreligger et økonomisk tap. Statens standpunkt førte således ikke frem. Saken skal behandles på nytt i lagmannsretten, hvor vi får belyst dette på nytt, sier beboernes prosessfullmektig, Thomas Andersen.

Thomas Andersen, Brækhus.

Han mener Høyesterett understreker et viktig poeng når retten ber lovgiver vurdere reglene på nytt.

– Vi er samtidig glad for at det ikke ble gjort fradrag for fordelen ny E 18 medfører, sier Andersen.

Staten har i Høyesterett vært representert av Kristoffer Nerland fra Regjeringsadvokaten. Han sier staten er godt fornøyd med at Høyesterett ikke vil gi erstatning for et midlertidig verdifall.

– Vi vet at anleggsulempene vil forsvinne, og at boligene da vil være like mye verdt som før arbeidene startet, med tillegg av prisutviklingen som finner sted i anleggsperioden. Det er først hvis eiendommen blir solgt eller den midlertidige verdireduksjonen blir realisert på annen måte – innenfor perioden for den forbigående verdireduksjonen – at det kan oppstå et økonomisk tap som følge av verdifallet, sier Nerland.

Dommen finner du her.