Klokken 10 i dag legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Deretter starter den sedvanlig tautrekkingen med støttepartiene i Stortinget – i praksis SV – om å sikre et flertall, før det endelige budsjettet vedtas en gang før jul.
Mens det i gamle dager ble gjort et stort nummer av å holde innholdet i budsjettet hemmelig frem til fremleggelsen, er det i de senere årene blitt tradisjon at politikerne offentliggjør alle de store satsingene innen hver sektor på forhånd. De siste ukene har det derfor vært en jevn strøm av «lekkasjer» om alt fra sletting av studielån og veimilliarder, til tannhelse og teaterstøtte.
Dette er kjent hittil
En «lekkasje»-oversikt NTB har laget, viser at det innen justissektoren skal
- settes av 2,8 milliarder kroner til å bekjempe kriminalitet, det aller meste av dette til politiet.
- settes av 405 millioner kroner til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet, inkludert 145 millioner kroner til mindreårige i kriminalomsorgen og 100 millioner kroner til beredskapsteam og andre skolemiljøtiltak
- opprettes en ny enhet i Finanstilsynet på Hamar med rundt 20 ansatte, som skal gå etter tilretteleggere for økonomisk kriminalitet.
Salæravtale fra i sommer
For Advokatforeningens del er det som vanlig salærsatsen som er øverst på agendaen. I fjor økte satsen med 35 kroner til 1215 kroner, før den i det reviderte nasjonalbudsjettet ble økt med ytterligere 50 kroner til 1265. Satsen ligger altså nå 85 kroner høyere enn på samme tid i fjor. Fjorårets oppgjør utløste som kjent en ny runde aksjoner fra Advokatforeningen, en «streik» som ble avsluttet da at foreningen og departementet like før sommerferien inngikk en avtale.
Denne avtalen inneholdt blant annet en klausul om at satsen skulle økes med 50 kroner i budsjettet for 2025. Generalsekretær Merete Smith sier foreningen ser på dette som et minimum.
– Vi har inngått en avtale om minimum 50 kroner, men håper regjeringen legger på mer enn det. Videre håper vi også at departementet går inn for å opprette en juridisk førstelinjetjeneste, sier Smith.
En slik førstelinjetjeneste kan være inntil én time med advokat, for alle med behov, betalt av det offentlige.
– Det har kommet en rapport som anbefaler dette, og vi mener dette er en billig og effektiv rettshjelp, som kan spare samfunnet store summer på andre deler av statsbudsjettet, sier Smith. Hun sier foreningen også håper det skal komme mer til digitalisering av domstolene, blant annet slik at man kan få gjennomført en integrasjon mellom aktørportalen og advokatenes egne IT-systemer.
– Det ville bety mye for advokatenes effektivitet, sier Smith.
Forskning
Juristforbundet har på sin side tidligere lagt frem en 10-punkts ønskeliste til det nye budsjettet. Øverst på listen står et ønske om en langt mer omfattende satsing på juridisk forskning, forteller forbundspresident Sverre Bromander.
– Lovene er jo gjerne forsøk på å realisere eller operasjonalisere en politikk, men alt for ofte med alt for liten, av og til tilnærmet ingen, kunnskap om hvordan loven faktisk vil virke på samfunnet før den vedtas. Og også med veldig liten kunnskap om hvordan loven faktisk virker etter at den er vedtatt. Fordi det nesten ikke forskes på dette, sier Bromander.
Høyt på ønskelisten er dessuten en langtidsplan for hele justissektoren, der man balanserer ressursene mellom de forskjellige delene av sektoren. Tradisjonelt har det som kjent vært gitt voldsomt med penger til politiet, uten at domstoler, påtale og kriminalomsorg nødvendigvis er blitt hensyntatt i samme grad.
– Vi ønsker en god og effektiv kriminalitetsbekjempelse i Norge. Men vi ønsker en kriminalitetsbekjempelse innenfor rettsstatens trygge rammer. Derfor er det like viktig å ha med seg påtalemyndighet, domstol, forsvarer- og bistandsadvokatsidene i en slik langtidsplan. En ensidig langtidsplan for politiet, uten tilsvarende satsning på og oppfølging av resten av rettsstatens aktører, gir liten mening, og kan i verste fall gjøre vondt verre. Retten har mange aktører, og alle er like viktige. For Juristforbundet er det viktig å påpeke dette, selv om det enkle populistiske justispolitiske grepet ofte er å bare påpeke én aktør, sier Bromander.