– Det burde helt klart ha vært med noen fra forsvarersiden i selve arbeidsutvalget

Temaet for den 272 sider lange rapporten som ble sendt på høring av Justisdepartementet før helgen, er såkalt «sivilrettslig inndragning». I praksis innebærer dette en hjemmel for å inndra eiendom og løsøre selv om myndighetene ikke kan knytte det til noen konkret straffbar handling.

Vilkåret skal være formuesgodet mest sannsynlig er utbytte fra straffbare handlinger, selv om handlingene ikke er konkretisert. Utvalget er imidlertid delt i to, der noen medlemmer mener beviskravet bør være at det er klar sannsynlighetsovervekt for at formuesgodet stammer fra slike straffbare handlinger.

– Regjeringen vil gå hardt til verks mot kriminelle og strupe muligheten for å tjene penger på kriminalitet, skriver Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i den medfølgende pressemeldingen.

I noen saker vil departementet vurdere å innføre omvendt bevisbyrde, ved at en som er dømt for et straffbart forhold må bevise at aktuelle verdier faktisk har et lovlig opphav for å unngå at verdiene blir inndratt, skriver hun videre.

– Det burde helt klart ha vært med

Arbeidsgruppen bak forslaget har vært ledet av professor i strafferett Johan Boucht fra Handelshøyskolen BI. De øvrige medlemmene har vært tre påtalejurister, en skattejurist fra Skatteetaten og en representant fra Justisdepartementet.

Advoktaforeningen ble invitert til å gi innspill, men har ikke sittet i selve arbeidsgruppen. Innspillet ble levert av Bernt Heiberg, som leder Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess.

– Det burde helt klart ha vært med noen fra forsvarersiden i selve arbeidsutvalget. Å kunne kommentere et utkast underveis i utarbeidelsen, gir ikke den samme påvirkningen som når man sitter i selve utvalget, sier Heiberg. I sitt innspill til gruppen skrev han:

«Dersom reglene har et lavt beviskrav, et svakt tilknytningskrav mellom formuesgodet og lovbrudd og ikke noe krav om triggerlovbrudd, må det vurderes om rettssikkerhetsgarantiene totalt sett blir for svake.»

– Jeg regner med at Advokatforeningen og de øvrige høringsorganene kommer tilbake til dette under høringsrunden, sier Heiberg.

Legges til påtale

Til tross for samlebetegnelsen sivilrettslig inndragning, er det påtalemyndigheten som bør håndtere denne typen inndragning, mener arbeidsgruppen. Alternativet var å opprette et nytt, sivilt organ, slik endel andre land har. Arbeidsgruppen problematiserer dette, og skriver: 

«Det har også vært fremholdt at folk flest opplever det som mer stigmatiserende å bli dømt etter bestemmelser i straffeloven enn av et forvaltningsorgan etter sivilrettslige regler. Dette kunne tale for en sivilrettslig modell hvor reglene plasseres utenfor det strafferettslige systemet. Etter arbeidsgruppens oppfatning er ikke dette noe tungtveiende hensyn for valget av modell. Også sivilrettslig inndragning retter seg mot formuesgoder som stammer fra lovbrudd. Det er liten grunn til å underkommunisere dette. Sivilrettslig inndragning er imidlertid forutsatt å kunne skje uten noen form for skyldkonstatering. Reglene må utformes slik at dette kommer tydelig frem, for å redusere sjansen for mistenkeliggjøring av berørte personer.»

Gruppen foreslår dels at det etableres en ny, formalisert «Inndragningsenhet» under Økokrims organisasjon, med utgangspunkt i dagens mer uformelle inndragningsenhet ved samme navn. I tillegg mener gruppen at det i politidistriktene bør innføres en obligatorisk rolle som inndragningsjurist. Hensikten er å spesialisere arbeidet. Gruppen skriver:

«Etterforskning av inndragningskrav er en påtalestyrt prosess. For at inndragningsarbeidet skal bli tilstrekkelig effektivt, er det derfor en forutsetning med høy kompetanse i påtaleleddet. En utfordring ved dagens modell er at de fleste påtalejurister er generalister som forventes å ha kompetanse på mange områder. På de stedlige økonomiavsnittene er kompetansen til påtalejuristene mer spesialisert, men også her kan det være mange andre områder som «konkurrerer» med
inndragningsarbeidet.»

Betinget rett til offentlig advokat

Etter dagens inndragningsregler må utbyttet enten kunne knyttes til en konkret straffbar handling, eller det må foreligge et såkalt «triggerlovbrudd», som utløser en formodning. De nye reglene stiller ingen slike krav. For å ivareta rettssikkerheten til den som risikerer inndragningen, foreslås det å gi vedkommende rett til å la seg representere av advokat. Noen umiddelbar rett til offentlig forsvarer, følger imidlertid ikke med:

Arbeidsgruppen viser til at man ikke har rett til offentlig forsvarer i tingrettsbehandlinger om inndragning, og mener det kun skal oppnevnes advokat for part i saken dersom det foreligger særlige grunner. Relevante momenter i den vurderingen skal være blant annet alder og funksjonsevne, formuesgodets verdi og om saken har et komplisert faktum. 

«Det styrende for vurderingen bør være om vedkommende har forutsetninger for effektivt å kunne ivareta interessene sine i saken uten bistand fra advokat», skriver utvalget.

Hele rapporten fra arbeidsutvalget finner du her. Høringsfristen er sat til 15. november.