Derfor må onkel Skrue på slankern

Foto: Ludvig Heiberg Larsen / NTB

Hvorfor må et av Norges mest innbringende selskaper si opp 500 ansatte?

Dette er en kommentar

DNB meldte tirsdag ettermiddag at de skal si opp 500 ansatte.

Norske banker har gode marginer, veldig gode marginer. DNB tjente 13,5 milliarder kroner i andre kvartal i år, noe som var mer enn det markedet hadde forventet.

Ved første øyekast kan man jo lure på hvorfor Norges største bank, som tjener så mye penger, må kutte så mange ansatte nå?

Det viser seg at selv om banken tjener godt med penger på kundene sine, så øker kostnadene mer.

Og det er ventet at de vil stige mer fremover.

Når rentene stiger, tjener bankene mer penger. For hver gang Norges Bank setter opp styringsrenten, øker DNBs såkalte netto renteinntekter. Disse inntektene er forskjellen på det banken betaler for å låne penger, og det bankkundene betaler når de låner av banken.

Og motsatt fall når rentene faller.

Nå nærmer vi oss en rentetopp, og de aller fleste venter at Norges Bank snart vil sette ned styringsrenten. Det betyr utsikter til ikke like store inntekter fremover.

Etterspørselen etter lån (kredittveksten) er ikke sterk, inflasjonen er høy og også økte regulatoriske krav til bankene tynger kostnadssiden.

Samtidig begynner konkurransen i bankmarkedet å dra seg til, og DNB taper stadig andeler og volum i privatkundesegmentet.

I fjor kjøpte DNB Sbanken. Og siden har det vært flere sammenslåinger i bransjen.

Ekspertene har blant annet pekt på motivasjon for å øke inntekter og spare kostnader, som to mulige årsaker til sammenslåingene.

Noe er definitivt i endring i bankbransjen.

Fra 2019 og til 2023 økte antall årsverk i DNB fra 9020 til 10617, det sier seg jo selv at det går i feil retning i en verden der banktjenester snart er heldigitalisert.

500 årsverk er mye, men vi får se hvor mye det egentlig hjelper.

Resten av slankekuren får vi mer innsikt i 19. november når selskapet skal ha kapitalmarkedsdag i London.