Derfor er det børskaos

Teknologikollaps og varsel om økonomisk nedtur er blant forklaringene på børsraset.

Tavlen viser sluttkursen for Dow Jones-indeksen fredag. Foto: Richard Drew / AP / NTB

Luften gikk ut av ballongen for børser over hele verden mandag. Nedturen startet for alvor i USA på torsdag, og tok av mandag.

Nikkei-indeksen i Japan dundret ned 12 prosent. Det verste børsfallet siden 1987.

På Oslo Børs og i Europa gikk det også bratt nedover, det samme i USA.

E24 har spurt investeringsdirektør i Nordea Robert Næss, og sjeføkonom i Arctic Asset Management, Stein Bruun om å forklare hva som skjer.

Dette trekker de frem som de viktigste årsakene:

• Enorme teknologiaksjer har steget mye i 2024. Disse får nå en korreksjon etter å ha levert litt svakere utsikter enn markedet håpet på.
• Arbeidsledigheten stiger mer enn ventet i USA.
• Det skaper frykt for svakere vekst og en langvarig økonomisk nedtur. Investorer ser muligheter for at USAs sentralbank kan komme med et hastekutt innen en uke for å holde farten oppe i økonomien.

– Nå har vi akkurat vært gjennom to uker med rapportering i USA. Uten å lage entusiasme har teknologiselskapene stort sett levert det de skulle levere, og det er normalt bra, men kanskje ikke så bra når verdsettelsen er så høy som den er, sier Næss.

Investeringsdirektør i Nordea Markets, Robert Næss. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I USA har spesielt de syv største teknologiselskapene steget kraftig gjennom 2024. Oppgangen har delvis vært drevet av AI-optimisme, ledet an av børsgiganten Nvidia.

– Det er ikke unaturlig at det kommer en korreksjon på et eller annet tidspunkt, sier Næss.

Smell for arbeidsmarkedet

Sjeføkonom i Arctic Asset Management, Stein Bruun trekker frem arbeidsmarkedstallene forrige uke. De satte fart på frykten for en langvarig økonomisk nedtur, altså resesjon.

Sjeføkonom i Arctic Asset Management, Stein Bruun. Foto: Arctic

Torsdag tikket ISM-indeksen inn svakere enn ventet. Sysselsettingen skuffet mest, ifølge Bruun. Indeksen er basert på spørsmål til innkjøpssjefer i USAs industri.

Fredag kom det som populært kalles «månedens viktigste tall», jobbrapporten non-farm payrolls. Ledigheten gikk fra 4,1 prosent til 4,3 prosent.

– Det som særlig bekymret markedet var at arbeidsledigheten steg mer enn ventet, sier han.

Utløste resesjonssignal

Ledighetstallene gjorde at den såkalte Sahm Rule trådte i kraft, ifølge Bruun.

Regelen signaliserer starten på en resesjon dersom gjennomsnittet av arbeidsledigheten de siste tre månedene stiger med 0,5 prosentpoeng eller mer i forhold til det laveste nivået de siste 12 månedene.

– Historisk sett har en slik økning i arbeidsledigheten alltid betydd at økonomien er i en resesjon. Sånn sett er den veldig treffsikker, sa seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Markets til E24 forrige uke.

Likevel la han til at det finnes gode grunner til at situasjonen kan være noe annerledes nå. Det er Brunn enig i.

– De fleste andre indikatorer utenom Sahm-reglen som brukes for å avgjøre om en økonomi kommer i resesjon eller ikke er fortsatt på den positive siden, sier han.

Ser mulighet for hastekutt

Investorer frykter at veksten i den amerikanske økonomien skal bremse. De har begynt å prise inn en rekke rentekutt innen utgangen av året.

Bloomberg skriver at investorer nå ser 60 prosent sjanse for et hastekutt fra den amerikanske sentralbanken innen en uke for å holde farten oppe i økonomien.

– Bekymringen i markedet er at Fed er bakpå og at vi beveger oss fra en myk landingmyk landingAt sentralbanken lykkes med å få inflasjonen ned til målet på to prosent uten å sende økonomien ut i en langvarig økonomisk nedtur. til en hard landinghard landingAt sentralbanken får inflasjonen ned til målet på to prosent, men økonomien sendes ut på en langvarig økonomisk nedtur. , sier porteføljesjef i Brandywine Global Investment Management, Tracy Chen, til Bloomberg.

– Massivt salg

En populær måte å tjene penger på blant store fond har vært å vedde på at japanske yen skal svekke seg, og samtidig vedde på at japanske og amerikanske teknologiaksjer skal stige.

Det har vært lønnsomt i lang tid, men bildet snudde tidligere i sommer, ifølge Bruun.

– Det har vært et massivt skifte siden den tid. Noe som forsterker seg ved at den japanske sentralbanken for mange overraskende nok hevet renten i forrige uke.

En høyere rente fører ofte til en sterkere valuta.

– Den massive yen-styrkelsen ble forsterket og tvang mange store investorer til å reversere disse yen-relaterte handlene, sier Bruun.

Mandag var det full kollaps på Nikkei 225-indeksen i Japan, som falt over 12 prosent.